Er det ikke rart? Det er mange av oss som glemmer at vi har to ører og en munn. Det var en klok mann som sa at det var en grunn til det. Det er jeg helt enig i. I tillegg vil jeg legge til at vi har to øyne også. Vi glemmer ofte det óg...
Om du vil bli en leder som kollegaene dine følger, så er "hemmeligheten" å bruke de to ørene du har fått utdelt. Lytt til de rundt deg. Kollegaene dine sitter på gode ideer som ikke kommer frem. Mye av årsaken til det er at du er så utrolig flink til å prate selv. Til å bruke den ene munnen du har fått tildelt. Så glemmer du å bruke ørene.
Tenk alle de glupe ideene, de smarte løsningene, og ikke minst den store kunnskapen...
Så er det noe spesielt med disse verneombudene rundt om i Norges langstrakte land? Har de en spesiell væremåte? Noe må det være.
De har jo et spesielt engasjement virker det som. Et spesielt engasjement for rollen de har tatt på seg. Et spesielt engasjement for kollegaene sine. Så ja... Noe er det. La oss hylle alle disse verneombudene litt – med tanke på den jobben de har påtatt seg for de rundt seg.
Ofte starter damer en samtale med de to ordene: «Unnskyld, men...»
Er du enig? Jeg tar meg selv i det gang på gang. Og jeg hører det rundt meg. Senest nå på flyplassen på vei til ferieturen jeg er på. Det var en dame på restauranten vi spiste på som skulle be om regningen. Hun startet samtalen med servitøren med å si: «Unnskyld, men...», og fortsatte med: «kan vi få regningen?»
Jeg begynte å tenke på hvor ofte jeg hører de to ordene rundt meg. Jeg tror faktisk ikke at jeg til dags dato har hørt en...
Neida, ikke sukk eller rull med øynene... Du trenger ikke gjøre noe stort ut av det, og ikke trenger det å ta mange minuttene heller.
Men tro meg, det kan være vel brukte minutter for å si det slik!
Og, ja. Jeg vet du kanskje bor alene, eller at du har alt på «stell». Dét har ingenting å si i denne sammenheng. Det kan skje en brann hos deg – like mye som det kan skje en brann hos meg.
Og for deg som går helt inn i «action mode» når du ser for deg en brannøvelse hos deg selv:
En brannøvelse trenger ikke være slik at du skal «slenge» deg ut fra soverommet i...
Det å gi stikk til de som er mye sykemeldte, har jeg skrevet blogginnlegg om tidligere, i innlegget som fikk tittelen «Det er jo alltid de samme som er sykemeldte hver gang».
Dette temaet er noe som engasjerer meg sterkt, for jeg ser at de jeg coacher i arbeidslivet blir veldig preget når de merker tvilen blant kollegaene sine. Hva vet vi om bakgrunnen til at h*n er sykemeldt?
Jeg ser det gjør dem vondt. Og med god grunn.
Ikke alle av oss har legeutdanning! Men, innimellom virker det faktisk slik. I allefall når vi kan tillate oss å si at «h*n ser nå ikke mye syk ut, jeg så nå at h*n var ute og gikk en tur i går», eller «Jeg tror nå ikke h*n er så veldig syk, jeg hørte at h*n hadde vært...
Ja, hvert eneste år. Ikke bare spiller vi det selv, men vi drar våre kjære med på leken også. Uten å tenke på at vi setter livet som innsats.
Uten å tenke på at valget vårt kan være fatalt.
Jeg vil med dette innlegget be om din hjelp til at vi ikke spiller dette farlige spillet lengre. At vi gjør slik at andre vi er glad i også slutter å sette sitt liv som innsats. Tror du vi klarer å få det til? Jeg tror.
Men, før vi går videre, la meg forklare hva jeg mener med russisk...
Okay, la oss bare hoppe i det. Jeg ble inspirert til å skrive dette blogginnlegget etter en prat med en leder tidligere i dag. Hun ønsket å få råd i forhold til hvordan hun skulle håndtere en situasjon på sin avdeling. Hun er relativt ny, har hatt jobben i snart 5 måneder. Det var da jeg kom på disse tipsene fra boken min, «Hjelp, jeg har blitt sjef!». Tips som hun kan dra nytte av, men også tips som du kan dra nytte av, dersom du en gang får behov for dem:
Når noen er sterkt uenig med deg,...
Dette blogginnlegget begynte egentlig som et Facebook-innlegg. Men så glemte jeg meg vekk, og ja... det ble rett og slett for langt!
Tibake til der jeg startet:
Alt begynte med at jeg ville skrive en hilsen for å ønske dere alle en god helg, og samtidig ønske de av dere som skal ha vinterferie: En riktig god ferie!
Jeg tar rett og slett ferie, jeg også! Fytti grisen, jeg gleder meg som gal til å væra mormor på heltid i en hel uke! Uten å jobbe et eneste sekund… (tror jeg).
Så når klokken slår presis 15:00 i dag , da skal PCen slås av og kofferten med babygrøt og norsk snop pakkes (Det er noen som...
Når jeg har stilt dette spørsmålet så har jeg fått til svar mer enn en gang: «Jeg vet ikke hvor det er selv engang!»
Med bakgrunn i dette tenkte jeg at jeg ville bruke ukens blogginnlegg til å «vekke interessen» for hvor slokkeutstyret hjemme hos DEG befinner seg.
Kanskje ikke akkurat det du har aller mest lyst å lære her og nå, men tro meg:
Slik lærdom er gull verdt!
Bare for å gjøre det helt klart først:
Det er et KRAV at vi skal ha slokkeutstyr hjemme. Så det er faktisk ikke noe å diskutere. Vi skal ha det. Punktum. Finale. Slutt. (...som vi alltid sa da vi var små og det ikke var noe mer å krangle om).
På sikkerhverdag.no har de laget en grei oversikt når...
Det er helt sant. Vi blir hva vi sier. Det er slik vi blir sett på av de rundt oss. Har du tenkt over at dersom du er en person som er mye negativ på jobben, en som alltid må klage og som alltid syns de rundt deg er skikkelig irriterende – da er det slik du blir sett også?
Da er det faktisk du som blir sett på som den irriterende. Den som forsurer arbeidshverdagen. Den som gjør at det blir ganske stille rundt lunsjbordet. Slik er det bare. Enkelt og greit.
Men er det slik du vil framstå? Som den forsmådde ansatte? Du vil nok ikke det. Ingen av oss vil det. Ikke innerst inne. Det er mot menneskets natur. Vi vil bli likt. Vi vil være en av fellesskapet.
Ofte er det bare en dårlig vane. Det er liksom bare blitt slik. Kanskje du ikke er fornøyd med lederen din,...
50% Complete
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.