Overskriften kan være en smule misvisende... Men, det var faktisk det første som falt meg inn å skrive – når jeg denne uken ville snakke om deg som er styrer i en barnehage.

Jeg har ikke noen hemmelig «crush» på en eller annen barnehagestyrer, så jeg håper jeg ikke lager noen store rykter her nå (noen små rykter går helt fint.. kjør på!) 

Men, tilbake til saken, og blogginnlegget: Jeg er evig takknemlig for den jobben barnehagestyrerne og de andre ansatte i barnehagene gjør for våre små og lovende. Og det var vel derfor denne overskriften tok form, sammen med det jeg har skrevet om nedenfor.

Da jeg hadde kjørt ordinære brannvernlederkurs en stund (eller som jeg kaller kursene mine: «brannvernansvarligkurs»), der en del av deltakerne var barnehageansatte, så jeg viktigheten av å spesiallage et...

I dag kommer tidenes mest personlige blogginnlegg fra meg... Så langt i alle fall...

Det er et innlegg om å gå fra himmel til helvete. Men, det er også et blogginnlegg om å komme tilbake. Å komme tilbake fra «helvete».

For som Ingvar Wilhelmsen sier det så godt: Når du møter veggen, så er det ofte en dør i nærheten. Og det er jo sant... Jeg har ennå ikke til dags dato gått inn i et rom der det ikke har vært en dør eller en annen åpning for å komme meg ut der fra igjen (...og i dag snakker vi ikke om branndører og rømningsveier).

Jeg møtte den berømte veggen i 2015. Jeg traff den så hardt at jeg så ingen dør. Jeg så  faktisk ingen åpning i hele tatt. Ikke engang en liten lysåpning.

Målet med dette blogginnlegget er at om du har møtt din egen...

Sist blogginnlegg handlet om «stress» i forskjellige former. Denne gangen skal vi prate om det såkalte «snill pike-syndromet».

Vi skal alle huske at ofte så er det våre egne krav til oss selv, og de forventninger vi selv lager, som er kilden til mye av stresset vi føler på kroppen.

Jo mer pliktoppfyllende og kravstor du er til egen prestasjon, jo mer stresset vil du kjenne deg.

Og nei; dette er ikke bare noe som rammer «snille piker». Like mye er det godt voksne menn som kjenner slikt stress på kroppen. 

Verken kjønn eller alder spiller noen rolle når vi snakker om hvem som blir rammet av «snill pike-syndromet». Men det er så lett å se for seg en beskjeden, snill og gjerne nyutdannet ung jente når noen snakker om det. Dét er ikke så rart, all den tid vi kaller det for «snill pike-syndrom»! Vi hadde vel sett...

Ordet stress blir brukt mye om så mangt. Som da min den gang 3 år gamle sønn uttalte følgende med en oppgitt mine, mens han hipset på skuldrene: «Stress, mamma». Dette var da jeg hadde bedt han rydde lekene oppi lekekassen før han skulle legge seg for kvelden. (Hmmm... Hvor hadde han lært ordet, tro?!)

Vi voksne bruker også ordet stress i alle sammenhenger, og kanskje alt for mye.

Alt er stress. Det er stress å ha dårlig tid på morgenkvisten, det er stress å smøre nistepakke, og det er stress å skulle skrive rapport, og selvfølgelig er det ekstra stress å handle inn til middag en mandags ettermiddag etter en stresset arbeidsdag. Er dette et velkjent fenomen? Det såkalte «Stress-fenomenet»?

Men vet du hva? Det er kun du selv som avgjør hvorvidt de stressa tingene jeg ramset opp i forrige avsnitt faktisk skal...

Ukens blogginnlegg er en liten kortversjon av hvordan du kan håndtere de konflikter du kommer ut for i din jobbhverdag...

...og kortversjoner; DET liker vi!

I enhver organisasjon (eller virksomhet) vil det oppstå konflikter. Det fins flere former for konflikter, og uten å si mer går vi rett på sak:

Falsk konflikt

Dette er egentlig ingen konflikt. Kall det heller den ene fjæren som ble til fem høns. Ofte er dette en måte å uttrykke en generell misnøye på.

Hva du skal gjøre?

Du skal finne ut hva denne misnøyen egentlig handler om.

Rollekonflikt

Oppstår når det ikke er tydelig hvem som faktisk skal utføre hva.

Hva du skal gjøre?

Være tydelig på hvilke arbeidsoppgaver som ligger hos den enkelte. Her kommer inn fordelen med å ha en gjennomgang av samtliges arbeidsbeskrivelser når ny leder blir tilsatt.

...

3 uker på ferie går fort! Altfor fort! Men mye kan skje på noen få uker. Din viktigste livsforsikring kan være ute av drift uten at du har merket noen ting, plenen kan vokse ut av sitt «gode skinn», og blomstene som faktisk så ganske så flotte ut når du reiste – har faktisk tatt sin siste reis... 

Men de visne blomstene og den lange plenen – dét er sånt som vi overlever. I dag er plenen nyklippet og nye blomster på veg i pottene. Det var ikke noe vi trengte å ordne opp i klokken halv elleve en sen lørdagskveld, da vi hadde vært på reis i over ett døgn...

Det som derimot ikke er til å spøke med, er livsforsikringen vår... Og med det mener jeg røykvarslerne våre. Om vi var aldri så trøtte, aldri så slitne og småsure: 

Runden rundt i huset for å...

Jepp, reiserøykvarsler...

Det er faktisk noe som heter det også – tro det eller ei! Og det er like viktig i kofferten som pass, penger og den ekstra kjolen i tilfelle rottefelle...

Hvorfor? 

Fordi det dessverre er en del steder vi kommer til rundt om i denne vide verden som ikke har noe som varsler deg og dine kjære om det skulle oppstå brann. Det er faktisk steder som kun har kjekkasalarm – og ikke noe brannalarm...

Men, det er ikke brann som er det første som slår oss når vi pakker kofferten. Når vi står der og lurer på hva vi skal velge å putte oppi kofferten, bare for å være skikkelig forberedt på de ulike situasjonene vi kan komme ut for – så er ikke brann nr. 1.

Det er vel heller mer sånn:

• Hmm.. Jeg bør kanskje ha med en varm genser I TILFELLE det blir kjølig på kveldene
• ...

Har du sett røykvarslere i ferskvaredisken sammen med fristende koteletter og nyfisket torsk?

Det har ikke jeg... Vi har det nå ganske så greit på matbutikkene her jeg bor i Odda – men røykvarslere; DET er ikke blant fristelsene i ferskvaredisken her i gården!

Kanskje vi skulle gjort et stunt rundt om i landet. Et stunt der samtlige ferskvaredisker også la røykvarslere til salgs sammen med annen ferskvare! 

Hvorfor et slikt stunt? Jo, fordi røykvarslere er ferskvare på lik linje med den nyfiskede torsken og de fristende kotelettene jeg viste til innledningsvis. Det er helt sant!

Når røykvarsleren din nærmer seg 8-10 år, da er det på tide å bytte den ut med en ny. Billigere livsforsikring enn det finnes vel praktisk talt ikke!!!??? 

Et annet tidspunkt å bytte ut røykvarsleren(e) på er når du har pusset opp. Akkurat...

«Herlighet, hva kan skje hos oss? Her er det vel ikke noe særlig som kan brenne..»

«Nei, det har vi ikke tid til! Vi vet hva vi skal gjøre hvis brannalarmen går, da går vi jo bare ut. Vi er jo voksne folk!»

«Alvorlig talt. Vi kan jo veien ut, vi går jo inn og ut hver eneste dag...»

«Nei, brannøvelse trenger jeg ikke å være med på. Nå har jeg jobbet her i 18 år, og kjenner dessverre dette bygget bedre enn min egen bukselomme!»

Når vi er oppover ørene opptatt med hastesaker og det som verre er, så er det fort å utsette det å gjøre oss FORBEREDT.

Det er også fort gjort å tenke som beskrevet i starten av innlegget; at vi kjenner kontorene våre så godt, at hos oss kommer vi oss så raskt ut dersom noe skjer, eller at hos oss skjer ikke noe slikt...

Om jeg er gal kan nok diskuteres... Noen vil nok påstå det, mens andre vil (kanskje) si i mot.

Men ukens blogginnlegg skal ikke handle om hvorvidt jeg er gal eller ikke. Derimot at det er velkjent at det ukjente er skummelt. Om vi aldri kan (eller våger) å snakke om konflikter, blir selvfølgelig også dette noe «skummelt».

Så må vi vel alle innrømme at det ikke er så behagelig å snakke om noe som er negativt ladet...

Men det er jo akkurat det en konflikt kan være! Den kan være positiv – og den kan føre til forbedring, både medmenneskelig og organisatorisk. Derfor skal vi, uavhengig av hvor vi arbeider – gi temaet konflikter tid på møteagendaen vår.

Bare hopp i det; jeg vil tro at dere vil føle dere flere titalls kilo lettere hele gjengen etterpå!

(Neida, jeg lover ikke gull og grønne skoger...