Er du klar?
Først av alt så vil jeg si at det å plutselig skulle ha hjemmekontor medfører at vi gjerne bruker en spisestuestol, en kjøkkenstol, eller en halvgod kontorstol som en viktig del av vår arbeidshverdag.
Kanskje er stolen for høy for bordet du sitter og jobber ved, eller kanskje er den altfor lav.
Vi vet alle at det ikke er det mest optimale for arbeidsstillingen vår – eller for kroppen.
Det er fort å få "vondter" både her og der.
Men slik er det bare akkurat nå. Det er ikke så veldig mye vi kan gjøre noe med.
Det vi derimot kan gjøre noe, med er pausene våre. Det å strekke ut innimellom. Kanskje ikke akkurat det mest givende. Jeg vet det.
Det er fort å tenke "jeg skal...
Vesle Noah lå i sengen og hadde formiddagshvilen sin, mens Kristine lå i sengen ved siden av og pratet med meg på telefonen.
...Og der, mens vi var dypt inne i telefonsamtalen, gikk brannalarmen. Ikke hos meg, men hos Kristine og vesle Noah som sov så søtt i den gode sengen sin med bamsen trygt på armen.
For å gjøre en lang historie kort:
Kristine er datteren min som bor i et leilighetskompleks i Franklin, Tennessee. Et stort kompleks med mange etasjer og mange naboer. Går brannalarmen i en leilighet, går den i alle. Akkurat som om vi har seriekoblede røykvarslere hjemme i husene våre. Reagerer røykvarsleren på noe "muffins" i kjelleren vår, vil også røykvarsleren vi har på soverommet vårt...
Neida, ikke sukk eller rull med øynene... Du trenger ikke gjøre noe stort ut av det, og ikke trenger det å ta mange minuttene heller.
Men tro meg, det kan være vel brukte minutter for å si det slik!
Og, ja. Jeg vet du kanskje bor alene, eller at du har alt på «stell». Dét har ingenting å si i denne sammenheng. Det kan skje en brann hos deg – like mye som det kan skje en brann hos meg.
Og for deg som går helt inn i «action mode» når du ser for deg en brannøvelse hos deg selv:
En brannøvelse trenger ikke være slik at du skal «slenge» deg ut fra soverommet i...
Ja, hvert eneste år. Ikke bare spiller vi det selv, men vi drar våre kjære med på leken også. Uten å tenke på at vi setter livet som innsats.
Uten å tenke på at valget vårt kan være fatalt.
Jeg vil med dette innlegget be om din hjelp til at vi ikke spiller dette farlige spillet lengre. At vi gjør slik at andre vi er glad i også slutter å sette sitt liv som innsats. Tror du vi klarer å få det til? Jeg tror.
Men, før vi går videre, la meg forklare hva jeg mener med russisk...
Når jeg har stilt dette spørsmålet så har jeg fått til svar mer enn en gang: «Jeg vet ikke hvor det er selv engang!»
Med bakgrunn i dette tenkte jeg at jeg ville bruke ukens blogginnlegg til å «vekke interessen» for hvor slokkeutstyret hjemme hos DEG befinner seg.
Kanskje ikke akkurat det du har aller mest lyst å lære her og nå, men tro meg:
Slik lærdom er gull verdt!
Bare for å gjøre det helt klart først:
Det er et KRAV at vi skal ha slokkeutstyr hjemme. Så det er faktisk ikke noe å diskutere. Vi skal ha det. Punktum. Finale. Slutt. (...som vi alltid sa da vi var små og det ikke var noe mer å krangle om).
På sikkerhverdag.no har de laget en grei oversikt når...
Da har jeg ett spørsmål du kan stille rundt kjøkkenbordet i morgen som kan få i gang praten. Det er et spørsmål du en dag kan være glad dere pratet om den januardagen rundt kjøkkenbordet...:
Hvor skal vi ha MØTESTED om det begynner å brenne hos oss?
Om de andre rundt kjøkkenbordet lurer på om det har «bikket for deg», og hvorfor du stiller et slikt spørsmål, så har du et greit svar...:
«Jo, slik at vi kan være sikre på at alle er kommet ut!»
Det er viktig at alle i familien er enige om møteplassen utenfor huset... Her skal vi møtes så raskt som mulig om det skjer en brann.
Å ha et fast...
La meg forklare leken:
Jeg har et juleønske i år. Egentlig det samme juleønsket som jeg har hvert eneste år.
Jeg ønsker at vi alle skal få ha en trygg julefeiring uten å måtte ringe 110 (nødnummeret til brannvesenet).
Uten å måtte få besøk av blålys og sirener.
Uten å desperat måtte prøve å slokke brannen på kjøkkenet, eller i duken på stuebordet der juledekorasjonen tok fyr.
Uten å måtte føle oss fram i røyken fra soverommet nattestid i bare trusa, og med bare bein.
Jeg er nok ikke alene om å ha et slikt ønske. Når du bare tenker...
Så skal jeg nyte de nye rosene mine, og kanskje duppe litt av. Bare slappe av, og ikke måtte gjøre noe som helst.
Men, jeg må bare sette på en maskin med skittentøy først...
Dette blogginnlegget kunne fått to helt ulike utfall:
1: Jeg setter på maskinen med skittentøy. Jeg «deiger» meg på sofaen, og nyter lørdagen. Jeg henger klærne til tørk før jeg går og legger meg, eller jeg lar dem bli liggende i maskinen.
2: Utfallet jeg skal fortsette...
«Fytti grisen»!
...Selv om det kun er et par minusgrader ute, kjenner jeg virkelig at kulda setter inn.
Hva som er mest fristende akkurat nå er å skru opp varmen, hive ved i ovnen, ligge på sofaen under ullteppet og drømme meg bort til badetemperaturer og røde paraplydrinker.
Her kan ting skje... Både av den positive og den negative sorten.
Se for deg denne settingen:
Jeg kommer hjem fra jobb – trøtt, småkald, og magen rumler etter noe å spise. Fy søren så sulten jeg er!!! Holder på å «dø» av sult, jo!
Tomt for ved i vedkassen ser jeg, ikke søren om jeg orker ut igjen...
50% Complete
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.