I forgårs fikk Kristine og vesle Noah oppleve viktigheten av å være forberedt. Forberedt på det utenkelige.

Vesle Noah lå i sengen og hadde formiddagshvilen sin, mens Kristine lå i sengen ved siden av og pratet med meg på telefonen.

...Og der, mens vi var dypt inne i telefonsamtalen, gikk brannalarmen. Ikke hos meg, men hos Kristine og vesle Noah som sov så søtt i den gode sengen sin med bamsen trygt på armen.

For å gjøre en lang historie kort:

Kristine er datteren min som bor i et leilighetskompleks i Franklin, Tennessee.  Et stort kompleks med mange etasjer og mange naboer. Går brannalarmen i en leilighet, går den i alle. Akkurat som om vi har seriekoblede røykvarslere hjemme i husene våre. Reagerer røykvarsleren på noe "muffins" i kjelleren vår, vil også røykvarsleren vi har på soverommet vårt...

Hvor du er denne helgen er ikke lett å si. Noen har nok tatt en aldri så liten langhelg og reist på hyttetur. Andre er hjemme og koser seg i hagen, eller nyter helgen med beina på bordet med avisen (eller iPaden i hånden).

Uansett: Skal vi ha en liten brannøvelse?

Neida, ikke sukk eller rull med øynene... Du trenger ikke gjøre noe stort ut av det, og ikke trenger det å ta mange minuttene heller. 
Men tro meg, det kan være vel brukte minutter for å si det slik!

Og, ja. Jeg vet du kanskje bor alene, eller at du har alt på «stell». Dét har ingenting å si i denne sammenheng. Det kan skje en brann hos deg – like mye som det kan skje en brann hos meg.

Og for deg som går helt inn i «action mode» når du ser for deg en brannøvelse hos deg selv:
En brannøvelse trenger ikke være slik at du skal «slenge» deg ut fra soverommet i...

Russisk rulett, som i sjansespillet der du setter livet ditt som innsats? Vil du?

Jeg håper du sier nei. Eller for å være mer presis, så håper jeg at du sier: «Er du helt spinn hakka galen, Karine!? Selvfølgelig blir jeg ikke med på noe sånt!»

Men jeg vet at mange av oss spiller dette sjansespillet flere ganger hvert eneste år...

Ja, hvert eneste år. Ikke bare spiller vi det selv, men vi drar våre kjære med på leken også. Uten å tenke på at vi setter livet som innsats.

Uten å tenke på at valget vårt kan være fatalt.

Jeg vil med dette innlegget be om din hjelp til at vi ikke spiller dette farlige spillet lengre. At vi gjør slik at andre vi er glad i også slutter å sette sitt liv som innsats. Tror du vi klarer å få det til? Jeg tror.

Men, før vi går videre, la meg forklare hva jeg mener med russisk...

Sånn helt ærlig...

Hånden på hjertet osv...

Vet ALLE i familien din hvor slokkeutstyret deres er? Gjør de det? Alle sammen?

Når jeg har stilt dette spørsmålet så har jeg fått til svar mer enn en gang: «Jeg vet ikke hvor det er selv engang!» 

Med bakgrunn i dette tenkte jeg at jeg ville bruke ukens blogginnlegg til å «vekke interessen» for hvor slokkeutstyret hjemme hos DEG befinner seg. 

Kanskje ikke akkurat det du har aller mest lyst å lære her og nå, men tro meg:

Slik lærdom er gull verdt!

Bare for å gjøre det helt klart først:

Det er et KRAV at vi skal ha slokkeutstyr hjemme. Så det er faktisk ikke noe å diskutere. Vi skal ha det. Punktum. Finale. Slutt. (...som vi alltid sa da vi var små og det ikke var noe mer å krangle om).

På sikkerhverdag.no har de laget en grei oversikt når...

Hvordan er det rundt middagsbordet hjemme hos deg?

Samtlige stumme som østers, og du må dra ordene ut av dine kjære? 

Da har jeg ett spørsmål du kan stille rundt kjøkkenbordet i morgen som kan få i gang praten. Det er et spørsmål du en dag kan være glad dere pratet om den januardagen rundt kjøkkenbordet...:

Hvor skal vi ha MØTESTED om det begynner å brenne hos oss?

Om de andre rundt kjøkkenbordet lurer på om det har «bikket for deg», og hvorfor du stiller et slikt spørsmål, så har du et greit svar...:

«Jo, slik at vi kan være sikre på at alle er kommet ut!»

Det er viktig at alle i familien er enige om møteplassen utenfor huset... Her skal vi møtes så raskt som mulig om det skjer en brann.

Å ha et fast...

Hva bedriver dere juledagene med? Er det julefilm på TV, eller brettspill rundt spisebordet?

...Eller kanskje dere spiller den gode gamle leken «Mitt skip er lastet med..»?

Jeg har et nytt forslag!

Hva med en lek som også kan redde liv?!
...Og som i tillegg er både morsom og lærerik?

La meg forklare leken:

• Den passer til både barn og voksne (jepp, den er like morsom på en skikkelig voksenfest!)
• Om barna er veldig unge kan de gjerne være «på lag» med en voksen
• Leken fungerer like godt med to deltakere som med «hele halve slekta»
• Leken tilpasses etter hvordan hytta/huset ser ut
• Alle deltakerne får hvert sitt quizark. Der er det noen spørsmål som enten skal svares på eller krysses av for
• Så er det bare om å gjøre å finne svarene ved å bevege seg rundt i rommene. Førstemann som er...

Nå forventet du kanskje å høre min alldeles nydelige stemme fortsette med: «Youuuuuuu» à la en julebrunstig Mariah Carey.

Men nei («heldigvis!» vil noen av dem som har hørt meg synge si).

Jeg har et juleønske i år. Egentlig det samme juleønsket som jeg har hvert eneste år.

Jeg ønsker at vi alle skal få ha en trygg julefeiring uten å måtte ringe 110 (nødnummeret til brannvesenet).

Uten å måtte få besøk av blålys og sirener.

Uten å desperat måtte prøve å slokke brannen på kjøkkenet, eller i duken på stuebordet der juledekorasjonen tok fyr.

Uten å måtte føle oss fram i røyken fra soverommet nattestid i bare trusa, og med bare bein.

Jeg er nok ikke alene om å ha et slikt ønske. Når du bare tenker...

Fy søren, det var deilig med lørdag! Har landet i godstolen med fyr i ovnen og «koseklærne» på! Det blir null lørdagsvask og null julekakebaking i kveld! Den eneste anstrengelsen jeg skal gjøre er å dra meg bort til chips-skålen (jaja, også godte-skålen da...).

Så skal jeg nyte de nye rosene mine, og kanskje duppe litt av. Bare slappe av, og ikke måtte gjøre noe som helst.

Men, jeg må bare sette på en maskin med skittentøy først...

STOPP!!!

Dette blogginnlegget kunne fått to helt ulike utfall:

1: Jeg setter på maskinen med skittentøy. Jeg «deiger» meg på sofaen, og nyter lørdagen. Jeg henger klærne til tørk før jeg går og legger meg, eller jeg lar dem bli liggende i maskinen.

2: Utfallet jeg skal fortsette...

«Fytti grisen»!

...Selv om det kun er et par minusgrader ute, kjenner jeg virkelig at kulda setter inn.

Hva som er mest fristende akkurat nå er å skru opp varmen, hive ved i ovnen, ligge på sofaen under ullteppet og drømme meg bort til badetemperaturer og røde paraplydrinker.

STOPP!

Her kan ting skje... Både av den positive og den negative sorten.

• Positive som i avslapping, varme, kos og unngå en typisk høstforkjølelse.
• Negative som det jeg vil vise deg i dag... Jeg har lyst å vise deg et resultat denne dagdrømmingen på sofaen kan føre til.

Se for deg denne settingen:

Jeg kommer hjem fra jobb – trøtt, småkald, og magen rumler etter noe å spise. Fy søren så sulten jeg er!!! Holder på å «dø» av sult, jo!

Tomt for ved i vedkassen ser jeg, ikke søren om jeg orker ut igjen...

3 uker på ferie går fort! Altfor fort! Men mye kan skje på noen få uker. Din viktigste livsforsikring kan være ute av drift uten at du har merket noen ting, plenen kan vokse ut av sitt «gode skinn», og blomstene som faktisk så ganske så flotte ut når du reiste – har faktisk tatt sin siste reis... 

Men de visne blomstene og den lange plenen – dét er sånt som vi overlever. I dag er plenen nyklippet og nye blomster på veg i pottene. Det var ikke noe vi trengte å ordne opp i klokken halv elleve en sen lørdagskveld, da vi hadde vært på reis i over ett døgn...

Det som derimot ikke er til å spøke med, er livsforsikringen vår... Og med det mener jeg røykvarslerne våre. Om vi var aldri så trøtte, aldri så slitne og småsure: 

Runden rundt i huset for å sjekke...