Alle virksomheter opplever kriser og uønskede hendelser. Når du vet hva som kan skje, kan du også ta dine forholdsregler.

La meg starte med å si at alt er relativt. Og alt er ikke sort/hvitt. Til de av dere som allerede nå rister på hodet av naiviteten i i starten på innlegget, må jeg få si: Selvfølgelig kan ting skje om vi aldri så mye tar våre forholdsregler.

Som i dag tidlig. Det var kaldt ute, og jeg tok mine forholdsregler ved å hive på meg en lue og noen strikkede vanter. Likevel ble jeg kald. Men... Jeg hadde blitt mye kaldere om jeg ikke hadde tatt mine forholdsregler. Og det er dét jeg vil snakke om i dag (eller skrive om, for å være helt korrekt): Det å være forberedt. Så forberedt som vi kan.

La oss gå fra lue og vante-scenarioet mitt over til arbeidsplassen vår.

På enhver arbeidsplass kan det utenkelige skje – alt...

I forgårs fikk Kristine og vesle Noah oppleve viktigheten av å være forberedt. Forberedt på det utenkelige.

Vesle Noah lå i sengen og hadde formiddagshvilen sin, mens Kristine lå i sengen ved siden av og pratet med meg på telefonen.

...Og der, mens vi var dypt inne i telefonsamtalen, gikk brannalarmen. Ikke hos meg, men hos Kristine og vesle Noah som sov så søtt i den gode sengen sin med bamsen trygt på armen.

For å gjøre en lang historie kort:

Kristine er datteren min som bor i et leilighetskompleks i Franklin, Tennessee.  Et stort kompleks med mange etasjer og mange naboer. Går brannalarmen i en leilighet, går den i alle. Akkurat som om vi har seriekoblede røykvarslere hjemme i husene våre. Reagerer røykvarsleren på noe "muffins" i kjelleren vår, vil også røykvarsleren vi har på soverommet vårt...

Når brannen er slukket, eller når en annen form for krise er håndtert, kommer tiden for å bringe alt tilbake til normaltilstanden. Vi pakker sammen brannslanger, teller opp mannskaper og ringer våre kjære for å si at det gikk bra – med oss. Normaliseringsprosessen, altså arbeidet med å gå fra krisetilstand til normaltilstand, kan være en viktig oppgave. Den bør skje på en hensiktsmessig og god måte.

Normalisering etter en krise

Normalisering er en todelt oppgave: I første omgang handler det om å avslutte forhøyet beredskap og gå over til daglige rutiner. For det andre handler det om å håndtere de inntrykk man har fått og evaluere det man har vært gjennom. Dersom noen er omkommet, er symbolske ritualer og verdier, som eksempelvis begravelser, minnestunder og andre seremonier, viktige betingelser for å avslutte...

I dag serveres opplevelser, fortellinger, ulykker og tragedier rett inn i våre hjem via internett, TV, radio og ikke minst: sosiale media.

Når en krise oppstår må vi, i tillegg til selve krisehåndteringen, også håndtere media og informasjonsstrømmen. Media vil ha så mye informasjon som mulig – så fort som mulig. De vil gjerne finne syndebukker, noen å skylde på – mens du som krisehåndterer er mer opptatt av å sikre beredskapsverdier som liv, helse, miljø, materielle verdier og omdømme.

Mediehåndtering i kriser

En vanlig definisjon på en krise er at det er «en alvorlig trussel mot de grunnleggende strukturene eller de fundamentale verdiene og normene i et system, som under tidspress og høyt usikre omstendigheter nødvendiggjør kritiske beslutninger». Og midt oppe i en slik situasjon må vi ofte...

Når en krise oppstår, er det for sent å øve. Da må beredskapsplaner, utstyr og varslingsrutiner være på plass. Det gjelder å holde hodet kaldt. Er du forberedt?

En krise kan karakteriseres som  «en alvorlig trussel mot de grunnleggende strukturene eller de fundamentale verdiene og normene i et system, som under tidspress og høyt usikre omstendigheter nødvendiggjør kritiske beslutninger». 

Kriser kommer med tidspress, usikkerhet og trussel – noe som kan generere stress for de som er satt til å håndtere den. Derfor må håndteringen være effektiv og rask, slik at en reduserer muligheten for at situasjonen eskalerer. Kriser kan påføre virksomheten skade og uheldig påvirkning, samtidig som mediedekning gjør at virksomheten og dens håndtering blir gjenstand for offentlig oppmerksomhet....