Skrevet av: Paul F. Henriksen | 18. desember 2021

Det kan gå uker uten at jeg tenker på det. Det er så lenge siden nå. Det skjedde da jeg var i militæret. I et fremmed land. Langt, langt vekke. I begynnelsen – de første åra – tenkte jeg på det nesten hver dag.

Jeg hadde til og med skrevet ned dato og klokkeslett på en digital dings som jeg alltid hadde i lomma. En sånn lommecomputer. Det var forløperen til smartphonen. Den ble mye brukt. Der skrev jeg blant annet ned telefonnumre til folk jeg trengte å vite nummeret til. Og til militære avdelinger og offentlige kontorer som jeg kanskje måtte ha tak i en gang. Jeg skrev ned notater. Ting jeg måtte huske på. Og så skrev jeg ned hendelser jeg hadde opplevd. Spesielle hendelser. Hendelser jeg ikke ville glemme. Som jeg ville finne tilbake til i minnet.

En RPG er en nådeløs sak. RPG står for Rocket...

Alle virksomheter opplever kriser og uønskede hendelser. Når du vet hva som kan skje, kan du også ta dine forholdsregler.

La meg starte med å si at alt er relativt. Og alt er ikke sort/hvitt. Til de av dere som allerede nå rister på hodet av naiviteten i i starten på innlegget, må jeg få si: Selvfølgelig kan ting skje om vi aldri så mye tar våre forholdsregler.

Som i dag tidlig. Det var kaldt ute, og jeg tok mine forholdsregler ved å hive på meg en lue og noen strikkede vanter. Likevel ble jeg kald. Men... Jeg hadde blitt mye kaldere om jeg ikke hadde tatt mine forholdsregler. Og det er dét jeg vil snakke om i dag (eller skrive om, for å være helt korrekt): Det å være forberedt. Så forberedt som vi kan.

La oss gå fra lue og vante-scenarioet mitt over til arbeidsplassen vår.

På enhver arbeidsplass kan det utenkelige skje – alt...

Den siste tiden har vist oss at det utenkelige kan skje. Men det utenkelige kan være så mye mer. Så mye mer "hverdagslig", om vi kan kalle det dét. Hendelser som vi ikke så komme, men som faktisk skjer hver eneste dag rundt om i vårt lille land.

Nå er ikke dette ment å være et innlegg fylt av skremselspropaganda eller bedrevitenhet. Dét er ingen av oss tjent med. Dette innlegget er derimot laget som en oppfordring, eller som en "gul lapp", med tips om hva vi kan gjøre i dag for å være forberedt på det som kan skje i morgen.

Hjernen vår fungerer slik at vi skal glemme de "dumme og triste" tingene og huske det som var bra. Heldigvis. Vi skal ikke gå rundt å være redd og bekymret. Men vi skal heller ikke være blåøyd og lukke øynene våre for det som kan skje.

Om du har påtatt deg rollen med å være leder, så...

Når en krise oppstår, er det for sent å øve. Da må beredskapsplaner, utstyr og varslingsrutiner være på plass. Det gjelder å holde hodet kaldt. Er du forberedt?

En krise kan karakteriseres som  «en alvorlig trussel mot de grunnleggende strukturene eller de fundamentale verdiene og normene i et system, som under tidspress og høyt usikre omstendigheter nødvendiggjør kritiske beslutninger». 

Kriser kommer med tidspress, usikkerhet og trussel – noe som kan generere stress for de som er satt til å håndtere den. Derfor må håndteringen være effektiv og rask, slik at en reduserer muligheten for at situasjonen eskalerer. Kriser kan påføre virksomheten skade og uheldig påvirkning, samtidig som mediedekning gjør at virksomheten og dens håndtering blir gjenstand for offentlig oppmerksomhet....

Beredskapsøvelser er helt sentrale for virksomheter, etater og organisasjoner. Når uønskede hendelser inntreffer er det ikke nok med skriftlige beredskapsplaner, ettersom vi ofte ikke har tid til å bla opp i planverket.

For å håndtere hendelser på en god måte, må vi klare å tenke kreativt, vi må kunne improvisere, og vi må ta raske og riktige beslutninger. Beredskapsøvelser og læring = en naturlig del av virksomheters strategi. Vi må øve for å bli bedre, samtidig som øvelser kan bidra til å bygge kompetanse og trygghet.

Beredskapsøvelser er viktige for å kunne teste virksomheters og organisasjoners evne til å kunne respondere og håndtere hendelser – når det gjelder som mest.

Kort sagt kan vi si at øvelser er viktige for å:

• Bli bedre
• Trene på beredskapsplanen og strategier
• Styrke...

Har din virksomhet en plan for hva som skal gjøres dersom en uønsket hendelse oppstår? I dette blogginnlegget får du en kort og konsis innføring i hvordan du lager en slik plan og hva den skal inneholde. Lykke til!

Beredskapsplaner utarbeides på bakgrunn av gjennomførte risikoanalyser og beredskapsanalyser, samt standarder, myndighetskrav og virksomhetskrav. Beredskapsplaner skal benyttes aktivt i håndteringen av beredskapssituasjoner og har til hensikt å bidra til at responsen både er planlagt og forutsigbar, samtidig som den også er effektiv og koordinert.

Vi kan derfor si at beredskapsplaner skal beskrive hvem gjør hva, hvor, når, hvordan og til hvilken effekt. Kort oppsummert skal planen skissere:

• Hvilke ansatte som inngår i beredskapsplanen
• Hvilke arbeidsoppgaver og ansvar de ulike ansatte har
• Hvordan de ulike ansatte skal respondere og kommunisere, samt hvordan de...

«Beredskapsanalyse? Jeg har jo en risikoanalyse!!!!» Tenker du dette, så vær ved godt mot. Har du en risikoanalyse er du jo godt på vei når du nå skal starte arbeidet med en beredskapsanalyse for virksomheten din :-)

Hva er en beredskapsanalyse?

Beredskapsanalyse er en systematisk prosess der en skal planlegge og implementere tiltak for de uønskede hendelser en risikoanalyse avdekker. Risikoanalyser kan gi svar på hvilke uønskede hendelser som kan forekomme, men sier ikke noe om hvordan vi skal  håndtere de uønskede hendelsene og hvordan vi skal dimensjonere oss for å kunne håndtere disse. Begrepet dimensjonering brukes her om hva virksomheten trenger av personell, kompetanse og utstyr for å håndtere de uønskede hendelsene. Beredskapsanalyser kan derfor brukes både for å etablere og opprettholde virksomheters beredskap.

Til tross for at vi aldri har opplevd alvorlige hendelser i norske utdanningsinstitusjoner, påpekes det fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB, 2013 og 2016) at vi bør forberede og forebygge for at et slikt scenario også kan ramme oss. Så hvordan kan vi planlegge for en slik hendelse?

Fellestrekk

Selv om skoleskyting anses å være et amerikansk fenomen, har både Finland og Sverige opplevd å ha alvorlige, tilsiktede handlinger i sine utdanningsinstitusjoner. Forskning og statistikk påpeker at det finnes fellestrekk både når det gjelder motiver og atferd hos potensielle skoleskytere. Det første fellestrekket er at potensielle skoleskytere varsler sine omgivelser om dette på forhånd. Dette understreker at en slik handling ikke bærer preg av impulsivitet, men at handlingen er nøye planlagt over tid. I en amerikansk studie utført av US Secret Service (2004)...