Det er én ting du må ha klart for deg når det gjelder «den vanskelige samtalen»:

Den blir verre om du utsetter den.

Vi er skrudd sammen slik at det er bedre å stikke hodet i sanden, og håpe det går over. 

Men hallo, det gjør jo ikke det‼

Utsetter du samtalen, utsetter du problemet, som igjen vokser og gjør alt bare vondt verre - for alle parter . 

Bare rett ryggen og sett igang, du har sagt ja til å være leder, og dette er, enten du vil eller ikke, en del av jobben .

Og du? For all del ikke forveksle den vanskelige samtalen med medarbeidersamtalen. 

Nå skal vi snakke om "den vanskelige samtalen", samtalen som kan gi alle og enhver en vond klump i magen. 

Har du kjent denne klumpen? 

Det har jeg.

SÅ HVORDAN FORBEREDER VI OSS BEST MULIG TIL EN SLIK SAMTALE

En suksessfaktor for et vellykket resultat er med dette, som for de fleste andre ting her i livet, forberedelse...

Ordene over er de jeg noterte meg på mobilen da jeg satt meg ned (sulten som en ulv) og ventet på pizza på en restaurant i Svolvær for en måneds tid tilbake.

Øverst på dette notatet hadde jeg skrevet:

«Suksesskriterier når flere skal bli én».

Planen var å skrive et innlegg med det samme pizzaen var spist. Men jeg glemte meg bort. Rett og slett. Så satt jeg her i dag tidlig og slettet gamle notater på mobilen. Og da fant jeg det igjen...:

Notatet fra pizzarestauranten.

Det må først sies at dette notatet ikke gjaldt oppskriften på hvordan bli den perfekte storfamilien, selv om overskriften på notatet kan sende oss i de baner.

Nei.

Dette var noen notater jeg gjorde meg etter at jeg hadde møtt en fin gjeng på mellom 50 og 60 personer på et konferanserom på et hotell i Svolvær. En gjeng som var på teambuilding og...

Alle virksomheter opplever kriser og uønskede hendelser. Når du vet hva som kan skje, kan du også ta dine forholdsregler.

La meg starte med å si at alt er relativt. Og alt er ikke sort/hvitt. Til de av dere som allerede nå rister på hodet av naiviteten i i starten på innlegget, må jeg få si: Selvfølgelig kan ting skje om vi aldri så mye tar våre forholdsregler.

Som i dag tidlig. Det var kaldt ute, og jeg tok mine forholdsregler ved å hive på meg en lue og noen strikkede vanter. Likevel ble jeg kald. Men... Jeg hadde blitt mye kaldere om jeg ikke hadde tatt mine forholdsregler. Og det er dét jeg vil snakke om i dag (eller skrive om, for å være helt korrekt): Det å være forberedt. Så forberedt som vi kan.

La oss gå fra lue og vante-scenarioet mitt over til arbeidsplassen vår.

På enhver arbeidsplass kan det utenkelige skje – alt...

Den siste tiden har vist oss at det utenkelige kan skje. Men det utenkelige kan være så mye mer. Så mye mer "hverdagslig", om vi kan kalle det dét. Hendelser som vi ikke så komme, men som faktisk skjer hver eneste dag rundt om i vårt lille land.

Nå er ikke dette ment å være et innlegg fylt av skremselspropaganda eller bedrevitenhet. Dét er ingen av oss tjent med. Dette innlegget er derimot laget som en oppfordring, eller som en "gul lapp", med tips om hva vi kan gjøre i dag for å være forberedt på det som kan skje i morgen.

Hjernen vår fungerer slik at vi skal glemme de "dumme og triste" tingene og huske det som var bra. Heldigvis. Vi skal ikke gå rundt å være redd og bekymret. Men vi skal heller ikke være blåøyd og lukke øynene våre for det som kan skje.

Om du har påtatt deg rollen med å være leder, så...

Vi har vel alle hatt den ene kollegaen som vi bare ikke kan fordra. Det vrenger seg i magen bare vi hører navnet eller merker nærværet av vedkommende i kontorgangen.

Kjenner du deg igjen? Sånn helt ærlig?

Jeg kan i alle fall med hånden på hjertet si at jeg kan kjenne meg igjen. Selvfølgelig kunne jeg  ønske at jeg var så skinnhellig at jeg aldri har opplevd å føle slikt for noen, uavhengig av om det gjelder jobb eller fritid.

Men da hadde jeg løyet. 

Og, jeg er oppvokst med at løgn: Det farer en ikke med. Punktum.

Derfor har jeg et aldri så lite tips til både deg og meg i dag, i håp om at vi kan skrive oss bak øret følgende utsagn fra Abraham Lincoln (fritt oversatt til norsk):

Jeg liker ikke den personen, så jeg må lære meg å kjenne h*n bedre!

Les utsagnet en gang til, med en...

Hvis du er leder har du (forhåpentligvis) noen ganger lurt på om du faktisk gjør en god jobb. 

For å inspirere deg litt, har jeg laget en kortfilm med 5 spørsmål du kan stille deg selv.

Hvorfor?

Jo, for at du skal kunne måle om du faktisk er en slik leder som arbeidstakere i vårt ganske land ønsker at en god sjef skal være!

...Og du? Hvis du kan svare ja på samtlige spørsmål, da skal du gi deg selv en god klapp på skulderen i dag.

Hvis du derimot svarer nei?

Det er ikke store grep som skal til for at også du skal kunne svare ja.

Det går rett og slett på folkeskikk, sunn fornuft – og det å se litt lenger enn sin egen nesetipp!

Lykke til!

Det er mange av oss som kvier oss til å gå på jobb. Årsakene til det kan være mange.

Det kan skyldes alt fra at jobben er gørr kjedelig, til at vi ikke føler tilhørighet, eller at vi ikke føler at vi blir sett. Det kan være at vi har for mye å gjøre, eller at arbeidsoppgavene er uoverkommelige.

Hva som er din grunn til å kvi deg til å gå på jobb, vet bare du.

Om vi har en jobb vi liker og et arbeidsmiljø vi trives i, vil det smitte over på hvordan vi har det ellers i hverdagen også.

Tenk å våkne opp om morgenen å glede seg til å gå på jobb! Glede seg til å ta fatt på oppgavene, og virkelig se fram til å møte kollegaene. Da er det kjekt å våkne!

Så hva kan du og jeg gjøre for å glede oss til å gå på jobb?...