«Å være leder er ikke for pyser». Dette sa en av deltakerne på lederkurset mitt høyt og tydelig da han presenterte seg for de andre deltakerne.

Han var en av de siste ut til å fortelle sin «story» – noe deltakerne pleier å få i oppgave å gjøre (på maks 30 sekunder). En øvelse der vi ikke får tid til å tenke, men der vi sier det som passer oss der og da – når vi skal beskrive hvem vi er og hva vi gjør. Noen av deltakerne nevner verken tittel eller arbeidssted. De blir så fokusert på hvem de er; der én deltaker forteller at han er en kløpper på å steike indrefilet, vil en annen trekke fram at hun er tvillingmor, alenemor – og altmuligmor.

Han her sa bare «Å være leder er ikke for pyser». Så sukket han i overkant tungt og datt ned på stolen sin igjen.

Nesten en...

Vi har vel alle hatt den ene kollegaen som vi bare ikke kan fordra. Det vrenger seg i magen bare vi hører navnet eller merker nærværet av vedkommende i kontorgangen.

Kjenner du deg igjen? Sånn helt ærlig?

Jeg kan i alle fall med hånden på hjertet si at jeg kan kjenne meg igjen. Selvfølgelig kunne jeg  ønske at jeg var så skinnhellig at jeg aldri har opplevd å føle slikt for noen, uavhengig av om det gjelder jobb eller fritid.

Men da hadde jeg løyet. 

Og, jeg er oppvokst med at løgn: Det farer en ikke med. Punktum.

Derfor har jeg et aldri så lite tips til både deg og meg i dag, i håp om at vi kan skrive oss bak øret følgende utsagn fra Abraham Lincoln (fritt oversatt til norsk):

Jeg liker ikke den personen, så jeg må lære meg å kjenne h*n bedre!

Les utsagnet en gang til, med en...

Noen blir ledere fordi de er dyktige i jobben sin. Andre blir ledere fordi de har utdanning innen ledelse. Atter andre blir ledere fordi de har begge deler – både kunnskap om faget sitt og om det å være leder.

Men hva er egentlig "fasiten" på hvilken kunnskap man trenger for å bli en god leder? Fins det i det hele tatt en fasit?

Før jeg går videre, må vi innom begrepet "ledelse" og se på hva det egentlig betyr: Det er mange definisjoner på ledelse, men felles for mange av dem er at de definerer ledelse som evnen til å motivere andre og påvirke måten de tenker og handler på. Det er altså noe annet enn bare å styre eller å administrere – det er å lede. Gi retning. Inspirere. Få de ansatte med på å jobbe for virksomhetens mål. Kommunisere. Informere. Inkludere. Jeg vil si at ledelse også omfatter en hel del omsorg og empati.

...

Hvis du er leder har du (forhåpentligvis) noen ganger lurt på om du faktisk gjør en god jobb. 

For å inspirere deg litt, har jeg laget en kortfilm med 5 spørsmål du kan stille deg selv.

Hvorfor?

Jo, for at du skal kunne måle om du faktisk er en slik leder som arbeidstakere i vårt ganske land ønsker at en god sjef skal være!

...Og du? Hvis du kan svare ja på samtlige spørsmål, da skal du gi deg selv en god klapp på skulderen i dag.

Hvis du derimot svarer nei?

Det er ikke store grep som skal til for at også du skal kunne svare ja.

Det går rett og slett på folkeskikk, sunn fornuft – og det å se litt lenger enn sin egen nesetipp!

Lykke til!

Det er mange av oss som kvier oss til å gå på jobb. Årsakene til det kan være mange.

Det kan skyldes alt fra at jobben er gørr kjedelig, til at vi ikke føler tilhørighet, eller at vi ikke føler at vi blir sett. Det kan være at vi har for mye å gjøre, eller at arbeidsoppgavene er uoverkommelige.

Hva som er din grunn til å kvi deg til å gå på jobb, vet bare du.

Om vi har en jobb vi liker og et arbeidsmiljø vi trives i, vil det smitte over på hvordan vi har det ellers i hverdagen også.

Tenk å våkne opp om morgenen å glede seg til å gå på jobb! Glede seg til å ta fatt på oppgavene, og virkelig se fram til å møte kollegaene. Da er det kjekt å våkne!

Så hva kan du og jeg gjøre for å glede oss til å gå på jobb?...

Visste du at det er store penger i et godt arbeidsmiljø? Vi snakker ikke tusenlapper eller millioner. Vi snakker milliarder! Ja, du leste rett!
M I L L I A R D E R !!

For en tid tilbake gjennomførte Oslo Economics en undersøkelse på oppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet, og resultatet er noe vi egentlig bør rope HIPP HURRA for!

Hvorfor?

Jo, det viser at en riktig innsats for arbeidsmiljøet kan bidra til å spare det norske samfunnet for 75 milliarder kroner. Ikke bare 75 milliarder som i en engangssum. Men 75 milliarder kroner i året! ...Ja, du leste rett igjen! ...75 milliarder kroner i året!

Så hva kan vi gjøre? Hva kan du og jeg gjøre på vår arbeidsplass for å bidra litt til et bedre arbeidsmiljø hos oss?

Vi kan gjøre de små grepene. De som kanskje er de største når alt kommer til alt... Vi kan starte med å se...

For å si det slik; har du gjort en feil, bare innrøm det med det samme.

Tro meg: Kollegaene dine vil merke det likevel. Innlem gjengen i tabben din under morgenmøtet eller lunchen. Jeg skal love deg at kollegaene dine vil huske tabben du gjorde, og med ditt feiltrinn i bakhodet vil de ikke kjøre tabben i reprise selv.

En slik åpenhet gjør også at medarbeiderne føler tilhørighet til deg; også du, selveste høvdingen, kan gjøre feil! Dermed ble det vinn-vinn til deg som leder.

Hva er egentlig denne vinn-vinn situasjonen for deg som leder? Jo, la meg forklare deg det på to måter:

1. Kollegaene dine gjentar ikke tabben du gjorde; nå husker de veldig godt at du har gått på en slik blemme, og vips: ingen nye skader skjedd.
2. Kollegaene ser at du er menneske nok til å innrømme feil. Slikt selger! Og gevinsten? De vil åpne seg igjen for deg den...

Fy søren så flinke vi er til å forebygge spredningen av Covid-19! Det er til å bli rørt av mindre! Det er dugnadsarbeid på høyt nivå, og her tenker vi fellesskapet som i "vi" og "de" – og ikke nødvendigvis "MEG" og "MINE".

Kamprop som "Vis hensyn, ta ansvar" og "Alt blir bra" går igjen. Vi forstår at selv om ikke du og jeg nødvendigvis blir syke og dør av Covid-19, så kan vår forebygging føre til at ikke andre blir skadelidende.

Vi vasker hendene, vi holder avstand og alle er med på dugnaden. Her vil jeg framheve Russ 2020 som kanskje er de som har ropt lavest. Disse ungdommene som har sett fram til russetiden fra de gikk i barnehagen, og som så med beundrede øyne på de store russeguttene og -jentene i de kule russeklærne.

Vi har forstått alvoret – vel og merke de fleste av oss. Det er nesten flaut...

Syns du at du har et dårlig arbeidsmiljø? Irriterer du deg over arbeidsoppgavene, over kollegaene – og over lederne dine? Helt ærlig.... Gjør du?

Du er ikke alene. Langt ifra! 

Men det er nå engang slik at den første vi kan begynne å endre, det er oss selv. Ikke han. Og ikke hun. Det er oss selv.

Oss selv som kollega.

Selvfølgelig er det slik at vi kan gjøre alt vårt beste, både kollegialt og arbeidsmessig, men likevel ikke nå fram. På tross av våre bestrebelser, kan arbeidsmiljøet være det vi kan beskrive som et menneskes bakende...

Men det er ikke det dette innlegget skal handle om. 

Det skal handle om hva jeg og du kan gjøre for å få et litt bedre arbeidsmiljø. Og som Erik Bertrand Larssen alltid sier: "Litt er mye".

To måter å bedre arbeidsmiljøet på

Så la oss se...

Dette vil bli en bloggpost mange ikke har så lyst å lese, mens andre vil nikke bekreftende. Det er en post om lederstil, og du vil nok kanskje kjenne deg igjen – om du bruker den ene eller den andre stilen.

Okay... Er du klar?

I så fall: "Spenn setebeltet" og la det stå til.

Først av alt vil jeg begynne med en "disclaimer", som det heter så fint på engelsk. I USA, der jeg holder meg innimellom, kommer omtrent alt med en "disclaimer". Alt for ikke å bli saksøkt... 

Ikke det at jeg tror jeg blir saksøkt av å skrive denne bloggposten, men min "disclaimer" her er at det jeg skriver ikke vil være helt i henhold til lærebøkene innen lederstiler og lederteorier.

Derimot vil det være innenfor når det gjelder sunn fornuft og folkeskikk. Når en leser mellom linjene i ledelsesteorien, vil det også være innenfor.

Jeg møter...