I dag skal vi ta en kjapp titt på en ny utfordring som mange av oss har blitt godt kjent med det siste året.

Flere og flere nordmenn opplever luksusen (eller forbannelsen) ved å jobbe hjemmefra. Mens pandemien sprer seg får vi restriksjoner på muligheten til å bevege oss. Offentlige og private virksomheter oppfordrer ledere og medarbeidere til å holde seg unna offentlige steder, begrense reiseaktivitet og ha hjemmekontor.

For noen øker da produktiviteten fordi de ikke har noen distraksjoner fra kollegaer, kunder, eller klienter. For andre er det stikk motsatt – spesielt hvis det er andre mennesker rundt dem i arbeidstiden som stjeler oppmerksomheten.

Hvis du er vant til å jobbe på et kontor, kan dette store skiftet i arbeidstilværelsen gjøre det vanskelig å holde fokus og få ting gjort. Noen prøver å løse dette problemet ved å jobbe sent. Kanskje de tar et par timer...

Alle virksomheter opplever kriser og uønskede hendelser. Når du vet hva som kan skje, kan du også ta dine forholdsregler.

La meg starte med å si at alt er relativt. Og alt er ikke sort/hvitt. Til de av dere som allerede nå rister på hodet av naiviteten i i starten på innlegget, må jeg få si: Selvfølgelig kan ting skje om vi aldri så mye tar våre forholdsregler.

Som i dag tidlig. Det var kaldt ute, og jeg tok mine forholdsregler ved å hive på meg en lue og noen strikkede vanter. Likevel ble jeg kald. Men... Jeg hadde blitt mye kaldere om jeg ikke hadde tatt mine forholdsregler. Og det er dét jeg vil snakke om i dag (eller skrive om, for å være helt korrekt): Det å være forberedt. Så forberedt som vi kan.

La oss gå fra lue og vante-scenarioet mitt over til arbeidsplassen vår.

På enhver arbeidsplass kan det utenkelige skje – alt...

«Som leder må du tåle å ikke bli likt av alle». Den der strofen har jeg hørt og lest X antall ganger. Jeg kunne ikke være mer uenig! 

(Nei, jeg har ikke skrevet feil. Jeg mente ikke å skrive at jeg ikke kunne være mer enig, jeg mener at jeg ikke kunne være mer uenig!)

Selvfølgelig kan alle like deg like godt nå som du har blitt leder, som det de gjorde da du var medarbeideren deres på samme nivå i organisasjonen. Det er helt opp til deg selv hvordan medarbeiderne vil se på deg nå som du har blitt deres sjef. Blir du en drittsekk som sjef, så må du jo bare tåle å ikke bli likt av alle (eller noen for den saks skyld). Sånn er det bare. 

Og misforstå meg rett. Jeg mener ikke at du skal gå på akkord med både deg selv og andre for å få alle til å like deg som leder. Det er ikke ...

Den siste tiden har vist oss at det utenkelige kan skje. Men det utenkelige kan være så mye mer. Så mye mer "hverdagslig", om vi kan kalle det dét. Hendelser som vi ikke så komme, men som faktisk skjer hver eneste dag rundt om i vårt lille land.

Nå er ikke dette ment å være et innlegg fylt av skremselspropaganda eller bedrevitenhet. Dét er ingen av oss tjent med. Dette innlegget er derimot laget som en oppfordring, eller som en "gul lapp", med tips om hva vi kan gjøre i dag for å være forberedt på det som kan skje i morgen.

Hjernen vår fungerer slik at vi skal glemme de "dumme og triste" tingene og huske det som var bra. Heldigvis. Vi skal ikke gå rundt å være redd og bekymret. Men vi skal heller ikke være blåøyd og lukke øynene våre for det som kan skje.

Om du har påtatt deg rollen med å være leder, så...

«Å være leder er ikke for pyser». Dette sa en av deltakerne på lederkurset mitt høyt og tydelig da han presenterte seg for de andre deltakerne.

Han var en av de siste ut til å fortelle sin «story» – noe deltakerne pleier å få i oppgave å gjøre (på maks 30 sekunder). En øvelse der vi ikke får tid til å tenke, men der vi sier det som passer oss der og da – når vi skal beskrive hvem vi er og hva vi gjør. Noen av deltakerne nevner verken tittel eller arbeidssted. De blir så fokusert på hvem de er; der én deltaker forteller at han er en kløpper på å steike indrefilet, vil en annen trekke fram at hun er tvillingmor, alenemor – og altmuligmor.

Han her sa bare «Å være leder er ikke for pyser». Så sukket han i overkant tungt og datt ned på stolen sin igjen.

Nesten en...

Vi har vel alle hatt den ene kollegaen som vi bare ikke kan fordra. Det vrenger seg i magen bare vi hører navnet eller merker nærværet av vedkommende i kontorgangen.

Kjenner du deg igjen? Sånn helt ærlig?

Jeg kan i alle fall med hånden på hjertet si at jeg kan kjenne meg igjen. Selvfølgelig kunne jeg  ønske at jeg var så skinnhellig at jeg aldri har opplevd å føle slikt for noen, uavhengig av om det gjelder jobb eller fritid.

Men da hadde jeg løyet. 

Og, jeg er oppvokst med at løgn: Det farer en ikke med. Punktum.

Derfor har jeg et aldri så lite tips til både deg og meg i dag, i håp om at vi kan skrive oss bak øret følgende utsagn fra Abraham Lincoln (fritt oversatt til norsk):

Jeg liker ikke den personen, så jeg må lære meg å kjenne h*n bedre!

Les utsagnet en gang til, med en...

Noen blir ledere fordi de er dyktige i jobben sin. Andre blir ledere fordi de har utdanning innen ledelse. Atter andre blir ledere fordi de har begge deler – både kunnskap om faget sitt og om det å være leder.

Men hva er egentlig "fasiten" på hvilken kunnskap man trenger for å bli en god leder? Fins det i det hele tatt en fasit?

Før jeg går videre, må vi innom begrepet "ledelse" og se på hva det egentlig betyr: Det er mange definisjoner på ledelse, men felles for mange av dem er at de definerer ledelse som evnen til å motivere andre og påvirke måten de tenker og handler på. Det er altså noe annet enn bare å styre eller å administrere – det er å lede. Gi retning. Inspirere. Få de ansatte med på å jobbe for virksomhetens mål. Kommunisere. Informere. Inkludere. Jeg vil si at ledelse også omfatter en hel del omsorg og empati.

...

Hvis du er leder har du (forhåpentligvis) noen ganger lurt på om du faktisk gjør en god jobb. 

For å inspirere deg litt, har jeg laget en kortfilm med 5 spørsmål du kan stille deg selv.

Hvorfor?

Jo, for at du skal kunne måle om du faktisk er en slik leder som arbeidstakere i vårt ganske land ønsker at en god sjef skal være!

...Og du? Hvis du kan svare ja på samtlige spørsmål, da skal du gi deg selv en god klapp på skulderen i dag.

Hvis du derimot svarer nei?

Det er ikke store grep som skal til for at også du skal kunne svare ja.

Det går rett og slett på folkeskikk, sunn fornuft – og det å se litt lenger enn sin egen nesetipp!

Lykke til!

Det er mange av oss som kvier oss til å gå på jobb. Årsakene til det kan være mange.

Det kan skyldes alt fra at jobben er gørr kjedelig, til at vi ikke føler tilhørighet, eller at vi ikke føler at vi blir sett. Det kan være at vi har for mye å gjøre, eller at arbeidsoppgavene er uoverkommelige.

Hva som er din grunn til å kvi deg til å gå på jobb, vet bare du.

Om vi har en jobb vi liker og et arbeidsmiljø vi trives i, vil det smitte over på hvordan vi har det ellers i hverdagen også.

Tenk å våkne opp om morgenen å glede seg til å gå på jobb! Glede seg til å ta fatt på oppgavene, og virkelig se fram til å møte kollegaene. Da er det kjekt å våkne!

Så hva kan du og jeg gjøre for å glede oss til å gå på jobb?...

Visste du at det er store penger i et godt arbeidsmiljø? Vi snakker ikke tusenlapper eller millioner. Vi snakker milliarder! Ja, du leste rett!
M I L L I A R D E R !!

For en tid tilbake gjennomførte Oslo Economics en undersøkelse på oppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet, og resultatet er noe vi egentlig bør rope HIPP HURRA for!

Hvorfor?

Jo, det viser at en riktig innsats for arbeidsmiljøet kan bidra til å spare det norske samfunnet for 75 milliarder kroner. Ikke bare 75 milliarder som i en engangssum. Men 75 milliarder kroner i året! ...Ja, du leste rett igjen! ...75 milliarder kroner i året!

Så hva kan vi gjøre? Hva kan du og jeg gjøre på vår arbeidsplass for å bidra litt til et bedre arbeidsmiljø hos oss?

Vi kan gjøre de små grepene. De som kanskje er de største når alt kommer til alt... Vi kan starte med å se...