Har din arbeidsplass gjort nok?

Vi har hørt det i flere år nå. Beskjeden blir tydeligere og tydeligere for hver uke som går: Vi må være forberedt. På krig. På sabotasjeaksjoner. På at det vi tar for gitt ikke lenger fungerer. Vann i springen. Strøm i stikkontakten. Dekning på mobilen. Offentlig transport. Drivstoff. Det blir større usikkerhet i markeder. Det blir større usikkerhet hos befolkningen.

Har vi gjort nok for å bli forberedt?

Vi lever i en utrygg verden. En verden som har forandret seg drastisk de siste få årene. Truslene mot norske virksomheter – og mot Norge som nasjon – er betydelig flere og større enn før. Vi må være forberedt på hendelser og situasjoner som vi ikke levnet en tanke for bare få år siden.

Norge trenger at virksomheter flest bidrar til at samfunnet fungerer mest mulig normalt uavhengig av sikkerhetssituasjonen. Det krever et godt forebyggende sikkerhetsarbeid.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

I begynnelsen av februar i år kom Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Etterretningstjenesten med sine trusselvurderinger for 2026: Der sier de blant annet at russisk etterretning kan se seg tjent med å utføre sabotasjeaksjoner mot mål i Norge i 2026.

Trusselen er også stor fra land som Kina og Iran. Fra Kina er trusselen først og fremst knyttet til cyberdomenet, mens fra Iran er trusselen både knyttet til etterretning, påvirkning, terror, m.m.

Stikkord fra trusselvurderingene er cyberoperasjoner, påvirkningsoperasjoner, kartlegging av digital infrastruktur i Norge, IS, høyreekstremister. Anskaffelser og sikkerhetstruende økonomisk virkemiddelbruk fortsetter.

Alt dette er med å true forutsigbarheten til rammebetingelsene for norske virksomheter, og det øker usikkerheten i de markedene vi handler med. Kinesiske virksomheter har blant annet forsøkt å kjøpe seg inn i havneanlegg og andre virksomheter, men blitt stanset.

Russisk etterretning kan se seg tjent med å utføre sabotasjeaksjoner mot mål i Norge i 2026.

Politiets sikkerhetstjeneste

Hva betyr dette for virksomheten du jobber i?

Virksomheter må være forberedt den dagen en krise inntreffer. Still deg selv disse spørsmålene:

• Hva gjør din virksomhet den dagen strømmen går og blir vekke i mange timer, eller i flere dager?
• Hva gjør din virksomhet den dagen dere ikke får fatt i drivstoff fordi bensinstasjonene er stengt ned?
• ...eller hvis dere ikke får ladet el-bilene deres?
• Hva gjør din virksomhet når mobilnettet går ned og dere ikke kan ringe eller kommunisere via mobiltelefonene?
• Hva gjør din virksomhet når datanettet går ned og internettet slutter å virke?
• Og dessuten: De siste årene har det vært en voldsom økning i IKT-angrep mot norske virksomheter...! Hva gjør du den dagen din virksomhet blir angrepet? Den dagen skjermene blir svarte?

Hvis ett eller flere av scenarioene over slår inn, må dere være forberedt.

Trusselen er så reell at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet egne råd om egenberedskap for virksomheter. 

Skjermdump av DSB sin nettside med egenberedskapsråd for virksomheter.

Den indirekte trusselen

Men det er ikke bare hvis eller når det skjer. Trusselen om at det kan skje noe svært alvorlig gjør at vi må tenke beredskap, beredskap, beredskap.

For et års tid siden var jeg på et møte med ledere i helsesektoren, i forbindelse med utarbeidelse av beredskapsplanverk. Dette planverket utarbeides på bakgrunn av en risiko- og sårbarhetsanalyse. De hadde veldig fokus på utfall av strøm, utfall av tele- og datanettet, og IKT-systemer som sluttet å virke. Et risikoreduserende tiltak som var implementert, var å innføre rutine for jevnlig utskrift av viktig informasjon. Da har de ansatte alltid en papirutgave å forholde seg til, i tilfelle dataskjermene går i svart. Pasientenes behov er der uansett om det er strømbrudd, hacking eller andre utfordringer med IKT-systemet.

Forestill deg dette: Et kraftverk blir satt ut av spill på den andre siden av landet. Politiet og kraftselskapet går ut med nyheten om at det var en villet handling. Det var sabotasje. Det berører ikke deg, som bor på den andre siden av landet. Eller?

Uansett hvor i landet det skjer, så skaper det usikkerhet. For deg. For arbeidsplassen/virksomheten. For de ansatte. For kunder. For myndighetene. Man begynner å spørre seg:

• Tar de strømmen her også snart?
• Blir det rasjonering?
• Hva hvis...???

Usikkerheten tar over. Da går fokuset vekk fra kjerneoppgavene våre. Dét er også en situasjon vi må være forberedt på: å håndtere usikkerhet.

Hva betyr dette for deg som privatperson?

Hjemme må du ha varer og andre gjenstander til å klare deg i en uke. Som for virksomheter, har DSB lagt ut en rekke råd og "handlelister" på sin nettside, Sikker hverdag.

Denne listen omfatter vann, mat, kokemuligheter som ikke krever strøm (stormkjøkken, grill, eller lignende), mat og vann til kjæledyr, kontanter, varme klær og pledd, dyner eller soveposer, fyrstikker og stearinlys, ved, gass- eller parafinovn, lommelykter og DAB-radio som går på batteri, solceller eller sveiv, batterier, papirliste med viktige telefonnumre, legemidler og førstehjelpsutstyr, jod-tabletter til personer yngre enn 40 år, samt hygieneartikler som bind, bleier og toalettpapir.

Skjermdump av DSB sin nettside "Sikker hverdag". Der finner du svært gode råd og tips. 

Hva må virksomheten gjøre for å være godt forberedt?

På bakgrunn av den foreliggende trusselen og de mest sannsynlige scenarioene, har vi satt sammen en liste over tiltak som vi mener er viktige å iverksette nå:

• Etabler et beredskapslager: Sett opp en liste over nødvendige varer og andre gjenstander dere må og bør ha, og kjøp inn dette. Her vil det være store forskjeller fra virksomhet til virksomhet. For mindre virksomheter med få ansatte og leide kontorlokaler, kan det være fort gjort å sette opp en slik liste og anskaffe det nødvendige. For store virksomheter med omfattende bygningsmasse og anlegg, blir dette en mer omfattende og tidkrevende oppgave. Men tenk på grunnleggende ting som mat, vann, papir, penner, ovner eller annet til å sikre at vannet ikke fryser, og ikke minst lys – batterier og lommelykter, telys, samt solcelledrevne lys. Radio. Powerbanker til å lade mobiler. Og hva med drivstoff?
  
  
• Oppdater risikovurderinger, slik at de er tilpasset situasjonen vi er i. Hvis du ikke allerede har vurdert hendelser som "Langvarig strømstans", "Langvarig utfall av telenettet", "personellmangel" og "Langvarig utfall av IKT-systemer", så gjør det nå. Hvis du allerede har vurdert dem, så gå over vurderingene på nytt og oppdater om nødvendig.
  
  
• Gå gjennom beredskapsplanverk og se til at all kontaktinformasjon, utstyrslister mv. er oppdatert.
  
  
• Øv på beredskapsplanen. Hvis du ikke har en beredskapsplan, så bør du likevel øve på hendelser som kan skje (ja, det er kanskje spesielt viktig å øve hvis du ikke har en beredskapsplan). Sett opp et fiktivt scenario – for eksempel at strømmen, telenettet og IKT-systemene faller ut – og hold en skrivebordsøvelse på bakgrunn av dette. Diskuter hvordan dere skal håndtere en slik situasjon dersom den inntreffer.
  
  
• Informér de ansatte om de grepene virksomheten tar for å være forberedt. Og ikke vær redd for å skape frykt blant dine medarbeidere fordi du sprer nyheten om at dere tar situasjonen på alvor. Ofte er det tvert imot: De ansatte blir betrygget når virksomheten tar ansvar og gjør det som er nødvendig for å sikre driften.
  
  
• Kartlegg beredskapen til samarbeidspartnere og andre (så langt det er mulig), slik at du har oversikt og er forberedt på eventuelle svake ledd hos leverandører, kommunen, eller andre – både i lokalsamfunnet og i regionen. Hvis du vet hvor skoen trykker, vet du hvor det kan være størst risiko.
  
  
• Sett opp en kontinuitetsplan, det vil si en plan for hvordan dere kan sikre driften hvis noe uforutsett skjer, som massefravær eller andre hendelser som setter driften i fare.
  
  
• Skriv ut kontaktlister, beredskapsplanverk og annen viktig informasjon. Slik informasjon gjør lite nytte for seg på en harddisk den dagen skjermene går i svart.
  
  
• Involvér de som må og bør involveres. Det vil si: Når du/dere utfører tiltakene i kulepunktene over, så ta med aktuelle personer, som avdelingsledere, beredskapsansvarlige og andre nøkkelpersoner.
  
  
• Følg med på situasjonen og de rådene som gis av myndighetene. nsm.no er nasjonal sikkerhetsmyndighet sin nettside, med svært nyttig informasjon, særlig opp mot IKT-sikkerhet. dsb.no er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin nettside. En svært viktig kilde til løpende informasjon og oppdateringer er nyhetsmedia (VG, TV2, NRK, lokale nyhetsmedier, osv.). Du kan for øvrig lese mange relevante artikler om beredskap, risikovurderinger, osv. her på einangsafety.no.

Avslutningsvis vil jeg sitere noen få avsnitt fra Nasjonal sikkerhetsmyndighets trusselvurdering for 2026, for å understreke alvoret og det jeg har skrevet over (mine uthevelser):

Både den sikkerhetspolitiske situasjonen og trusselbildet, som Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste beskriver, er krevende. Trusselaktørene tar stadig større sjanser og metodene blir mer sofistikerte. For norske virksomheter holder det ikke å forstå trusselbildet. Det som skaper motstandsdyktighet er langsiktig og systematisk sikkerhetsarbeid. Iverksett konkrete tiltak for å beskytte deres viktigste verdier. Reduser konsekvenser av eventuelle ondsinnede handlinger som rammer dere. Etabler redundans og reserveløsninger.

Da jeg i min ungdom gikk i speideren, avsluttet speiderlederen alltid samlingene med å si: "Vær beredt!" Og vi svarte i kor: "Alltid beredt!" Det er et godt motto.

Men er vi egentlig (for)beredt?

Hvis din virksomhet trenger hjelp med å utarbeide risikovurderinger eller beredskapsplanverk, kan vi bistå dere. Kontakt oss på tlf. 932 97 784.