I dag serveres opplevelser, fortellinger, ulykker og tragedier rett inn i våre hjem via internett, TV, radio og ikke minst: sosiale media.

Når en krise oppstår må vi, i tillegg til selve krisehåndteringen, også håndtere media og informasjonsstrømmen. Media vil ha så mye informasjon som mulig – så fort som mulig. De vil gjerne finne syndebukker, noen å skylde på – mens du som krisehåndterer er mer opptatt av å sikre beredskapsverdier som liv, helse, miljø, materielle verdier og omdømme.

Mediehåndtering i kriser

En vanlig definisjon på en krise er at det er «en alvorlig trussel mot de grunnleggende strukturene eller de fundamentale verdiene og normene i et system, som under tidspress og høyt usikre omstendigheter nødvendiggjør kritiske beslutninger». Og midt oppe i en slik situasjon må vi ofte...

Når en krise oppstår, er det for sent å øve. Da må beredskapsplaner, utstyr og varslingsrutiner være på plass. Det gjelder å holde hodet kaldt. Er du forberedt?

En krise kan karakteriseres som  «en alvorlig trussel mot de grunnleggende strukturene eller de fundamentale verdiene og normene i et system, som under tidspress og høyt usikre omstendigheter nødvendiggjør kritiske beslutninger». 

Kriser kommer med tidspress, usikkerhet og trussel – noe som kan generere stress for de som er satt til å håndtere den. Derfor må håndteringen være effektiv og rask, slik at en reduserer muligheten for at situasjonen eskalerer. Kriser kan påføre virksomheten skade og uheldig påvirkning, samtidig som mediedekning gjør at virksomheten og dens håndtering blir gjenstand for offentlig oppmerksomhet....

Ulykker, kriser og katastrofer har satt preg på det moderne samfunn. Av enkelte ses slike hendelser på som produkter av det den tyske sosiologen og forskeren Ulrich Beck omtaler som «risikosamfunnet». I møte med slike hendelser er sikkerhet enda viktigere, og i de senere år har sikkerhetskultur vært satt på agendaen i mange virksomheter – både offentlige og private.

I dag har det blitt en viktig oppgave å kunne håndtere risiko; dette gjelder både risiko som kan oppstå som følge av våre aktiviteter, eller på bakgrunn av farer som truer i omgivelsene. Det finnes ulike teorier om sikkerhetsstyring. De mest kjente teoriene er High Reliability Organizations (HRO) og Normal Accident Theory (NAT). Disse teoriene har ulike innfallsvinkler når det gjelder sikkerhet i organisasjoner, samtidig som spenningsforholdet mellom disse er et spørsmål om rasjonalitet...

Beredskapsøvelser er helt sentrale for virksomheter, etater og organisasjoner. Når uønskede hendelser inntreffer er det ikke nok med skriftlige beredskapsplaner, ettersom vi ofte ikke har tid til å bla opp i planverket.

For å håndtere hendelser på en god måte, må vi klare å tenke kreativt, vi må kunne improvisere, og vi må ta raske og riktige beslutninger. Beredskapsøvelser og læring = en naturlig del av virksomheters strategi. Vi må øve for å bli bedre, samtidig som øvelser kan bidra til å bygge kompetanse og trygghet.

Beredskapsøvelser er viktige for å kunne teste virksomheters og organisasjoners evne til å kunne respondere og håndtere hendelser – når det gjelder som mest.

Kort sagt kan vi si at øvelser er viktige for å:

• Bli bedre
• Trene på beredskapsplanen og strategier
• Styrke...

Har din virksomhet en plan for hva som skal gjøres dersom en uønsket hendelse oppstår? I dette blogginnlegget får du en kort og konsis innføring i hvordan du lager en slik plan og hva den skal inneholde. Lykke til!

Beredskapsplaner utarbeides på bakgrunn av gjennomførte risikoanalyser og beredskapsanalyser, samt standarder, myndighetskrav og virksomhetskrav. Beredskapsplaner skal benyttes aktivt i håndteringen av beredskapssituasjoner og har til hensikt å bidra til at responsen både er planlagt og forutsigbar, samtidig som den også er effektiv og koordinert.

Vi kan derfor si at beredskapsplaner skal beskrive hvem gjør hva, hvor, når, hvordan og til hvilken effekt. Kort oppsummert skal planen skissere:

• Hvilke ansatte som inngår i beredskapsplanen
• Hvilke arbeidsoppgaver og ansvar de ulike ansatte har
• Hvordan de ulike ansatte skal respondere og kommunisere, samt hvordan de...

«Beredskapsanalyse? Jeg har jo en risikoanalyse!!!!» Tenker du dette, så vær ved godt mot. Har du en risikoanalyse er du jo godt på vei når du nå skal starte arbeidet med en beredskapsanalyse for virksomheten din :-)

Hva er en beredskapsanalyse?

Beredskapsanalyse er en systematisk prosess der en skal planlegge og implementere tiltak for de uønskede hendelser en risikoanalyse avdekker. Risikoanalyser kan gi svar på hvilke uønskede hendelser som kan forekomme, men sier ikke noe om hvordan vi skal  håndtere de uønskede hendelsene og hvordan vi skal dimensjonere oss for å kunne håndtere disse. Begrepet dimensjonering brukes her om hva virksomheten trenger av personell, kompetanse og utstyr for å håndtere de uønskede hendelsene. Beredskapsanalyser kan derfor brukes både for å etablere og opprettholde virksomheters beredskap.

Arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften, samt en rekke andre lover og standarder, stiller krav til at virksomheter skal gjennomføre et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Risikoanalyser og risiko- og sårbarhetsanalyser er nyttige verktøy i arbeidet med å kartlegge risiko. De bør derfor anses som en del av den helhetlige risikostyringen i virksomheten. Risikostyring kan beskrives som «alle tiltak og aktiviteter som gjøres for å styre risiko» (Aven, 2007). Men før vi skal gjennomføre en risikoanalyse, må vi ha en forståelse av hva risiko er.

Risiko

Det finnes ulike definisjoner av risiko, og ulike fagområder tilnærmer seg begrepet på ulike måter. Aven (2006, s. 8) definerer risiko som «den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø og økonomiske verdier». Risiko er dermed knyttet...

Til tross for at vi aldri har opplevd alvorlige hendelser i norske utdanningsinstitusjoner, påpekes det fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB, 2013 og 2016) at vi bør forberede og forebygge for at et slikt scenario også kan ramme oss. Så hvordan kan vi planlegge for en slik hendelse?

Fellestrekk

Selv om skoleskyting anses å være et amerikansk fenomen, har både Finland og Sverige opplevd å ha alvorlige, tilsiktede handlinger i sine utdanningsinstitusjoner. Forskning og statistikk påpeker at det finnes fellestrekk både når det gjelder motiver og atferd hos potensielle skoleskytere. Det første fellestrekket er at potensielle skoleskytere varsler sine omgivelser om dette på forhånd. Dette understreker at en slik handling ikke bærer preg av impulsivitet, men at handlingen er nøye planlagt over tid. I en amerikansk studie utført av US Secret Service (2004)...