Det er ikke bare eieren av et byggverk som står ansvarlig for brannsikkerheten... Du som bruker har også et stort ansvar, faktisk så stort at du er viet et HELT kapittel i forskrift om brannforebygging.

Så spør du kanskje: Hvorfor skiller forskriften på eiers og brukers ansvar? Vel, i mange tilfeller er eier og bruker to forskjellige virksomheter/personer. Ta for eksempel et firma som leier kontorlokaler i et byggverk. Da har eieren av byggverket sine plikter og leietakeren har sine plikter. Hvis eier og bruker er den samme, da faller selvsagt alle pliktene på denne.

Nå som vi har klargjort hvem som er hvem (eier og bruker, altså), kan vi snakke om det vi skal snakke om. Er du klar? ...Okay, la oss brette opp ermene og finne ut av noen av de pliktene vi som bruker av et byggverk faktisk har – og ikke minst hva det innebærer:

Vi går rett på kravet om «systematisk...

Forestill deg at du plutselig ikke får tilgang til dataene på jobb-PCen. All informasjonen som ligger på den er utilgjengelig. Kunderegistre, brev, prosjekter du jobber med, E-post. Kjenner du kaldsvetten allerede?

Stort sett alle har en datamaskin på jobben, eller de har ihvertfall en datamaskin som de BRUKER i forbindelse med jobben. Store bedrifter har gjerne kompliserte datanettverk og egen IT-avdeling, mens enkeltpersonforetak kanskje bruker innehaverens private laptop. Det er det samme hvor på skalaen man er: Hvis informasjon blir slettet eller kommer på avveie, så kan du tape stort.

Det svakeste ledd...

Uansett hvor gode sikkerhetsrutiner man har, så er det til syvende og sist brukeren av datasystemet det kommer an på. Se for deg et stort selskap med enorme mengder data som må holdes hemmelig, og der rutinene for passord er strenge: Passord skal byttes ofte, og de skal være...

Dette blogginnlegget er LITT annerledes enn alle de andre.... Det er rett og slett en film vi har laget om en LITT annerledes brannøvelse (eller brannvernopplæring om du vil). En litt halvgalen brannøvelse med fart i, er vel aldri å forakte???

For vi trenger noe LITT annerledes innimellom. Vi blir lei av det samme hver eneste gang... Ikke bare lærer vi noe av denne øvelsen du finner her, men den vil forhåpentligvis trimme lattermusklene – og få oss til å huske alt enda LITT bedre DEN dagen det skjer!

Og som Erik Bertrand Larsen sier i en av sine bøker: «Litt er mye...»

...Om du vil teste ut en slik øvelse etter at du har sett filmen, så har vi laget til et forslag til quiz, diplom og skjema for å dokumentere opplæringen!

Her kan du laste ned dokumentene:

TRYKK HER FOR Å LASTE NED QUIZEN

TRYKK HER FOR Å...

...Ja, det kan like godt gå den veien. Du vil jo gjerne gjøre alt etter boka, og boka sier enkelt og greit at en leder skal lede. Dét er korrekt, men boka sier også at en leder skal motivere og engasjere. Han eller hun skal involvere medarbeiderne og delegere der det er riktig å gjøre det for å nå målet.

Det finnes også nok av eksempler på at det å bli leder rett og slett går til hodet på en. Dessverre. En leder uten kunnskap om ledelse kan ville tro at ledelse er synonymt med det å gi ordre, føre en enveiskommunikasjon, og der medarbeideren skal adlyde og utføre ordren.

Så er det usikkerheten da. Mange av oss kan fort bli autoritære fordi det blir «skjoldet» vårt. Bak den autoritære stilen vår er vi trygg, der er det ikke så mange som vil stille oss spørsmål som vi ikke klarer å svare på...

I dagens blogginnlegg skal vi ta opp et tema som er helt grunnleggende for alle typer virksomheter, for god beredskap, og ikke minst for godt samhold, nemlig LEDERSKAP.

Gjør deg klar for et hutrende innlegg; vi skal rett og slett helle iskaldt vann over hodene våre og snakke om forventninger til NYE LEDERE....

Det stilles store forventninger fra alle ledd i organisasjonen når en ny leder skal innstilles. Dette er noe den nye lederen selv er klar over, og ikke minst har han eller hun store forventninger til seg selv som leder – og til jobben han eller hun er satt til å utføre.

Men her gjelder det å helle kaldt vann over hodet med det samme:

Vi begynner rett på med de forventninger en ny leder vil kunne ha når han/hun skal sette seg i sjefsstolen i den nye jobben:

 «Nå som jeg selv er leder, kan jeg styre denne skuta i den retning jeg hele tiden...

Når vi tenker «stressreaksjoner» kan vi se for oss en sliten mor som mister kontrollen i butikken når hennes 2 år gamle sønn ligger og hyler på gulvet fordi han ikke får en is. Vi kan se for oss mannen som kommer ut om morgenen og finner frontdøren på yndlingsbilen full av riper. Men vi kan også se for oss brannmannen som stivner til når han ser de skadde ungene i bilulykken, eller læreren som med skjelvende stemme ringer og forteller rektoren sin at en av elevene har forsvunnet på dagens skogstur.

Når vi tenker «PTSD» tenker vi soldater som har vært i krigen, vi tenker ungdommene som har fått tilhold i landet vårt – på flukt fra krig og elendighet i hjemlandet. Vi tenker hjelpemannskapene etter 9/11 i New York. Men vi må også se for oss hun som har blitt psykisk trakassert og mobbet i flere år, han som ble seksuelt...

Når brannen er slukket, eller når en annen form for krise er håndtert, kommer tiden for å bringe alt tilbake til normaltilstanden. Vi pakker sammen brannslanger, teller opp mannskaper og ringer våre kjære for å si at det gikk bra – med oss. Normaliseringsprosessen, altså arbeidet med å gå fra krisetilstand til normaltilstand, kan være en viktig oppgave. Den bør skje på en hensiktsmessig og god måte.

Normalisering etter en krise

Normalisering er en todelt oppgave: I første omgang handler det om å avslutte forhøyet beredskap og gå over til daglige rutiner. For det andre handler det om å håndtere de inntrykk man har fått og evaluere det man har vært gjennom. Dersom noen er omkommet, er symbolske ritualer og verdier, som eksempelvis begravelser, minnestunder og andre seremonier, viktige betingelser for å avslutte...

I dag serveres opplevelser, fortellinger, ulykker og tragedier rett inn i våre hjem via internett, TV, radio og ikke minst: sosiale media.

Når en krise oppstår må vi, i tillegg til selve krisehåndteringen, også håndtere media og informasjonsstrømmen. Media vil ha så mye informasjon som mulig – så fort som mulig. De vil gjerne finne syndebukker, noen å skylde på – mens du som krisehåndterer er mer opptatt av å sikre beredskapsverdier som liv, helse, miljø, materielle verdier og omdømme.

Mediehåndtering i kriser

En vanlig definisjon på en krise er at det er «en alvorlig trussel mot de grunnleggende strukturene eller de fundamentale verdiene og normene i et system, som under tidspress og høyt usikre omstendigheter nødvendiggjør kritiske beslutninger». Og midt oppe i en slik situasjon må vi ofte...

Når en krise oppstår, er det for sent å øve. Da må beredskapsplaner, utstyr og varslingsrutiner være på plass. Det gjelder å holde hodet kaldt. Er du forberedt?

En krise kan karakteriseres som  «en alvorlig trussel mot de grunnleggende strukturene eller de fundamentale verdiene og normene i et system, som under tidspress og høyt usikre omstendigheter nødvendiggjør kritiske beslutninger». 

Kriser kommer med tidspress, usikkerhet og trussel – noe som kan generere stress for de som er satt til å håndtere den. Derfor må håndteringen være effektiv og rask, slik at en reduserer muligheten for at situasjonen eskalerer. Kriser kan påføre virksomheten skade og uheldig påvirkning, samtidig som mediedekning gjør at virksomheten og dens håndtering blir gjenstand for offentlig oppmerksomhet....

Ulykker, kriser og katastrofer har satt preg på det moderne samfunn. Av enkelte ses slike hendelser på som produkter av det den tyske sosiologen og forskeren Ulrich Beck omtaler som «risikosamfunnet». I møte med slike hendelser er sikkerhet enda viktigere, og i de senere år har sikkerhetskultur vært satt på agendaen i mange virksomheter – både offentlige og private.

I dag har det blitt en viktig oppgave å kunne håndtere risiko; dette gjelder både risiko som kan oppstå som følge av våre aktiviteter, eller på bakgrunn av farer som truer i omgivelsene. Det finnes ulike teorier om sikkerhetsstyring. De mest kjente teoriene er High Reliability Organizations (HRO) og Normal Accident Theory (NAT). Disse teoriene har ulike innfallsvinkler når det gjelder sikkerhet i organisasjoner, samtidig som spenningsforholdet mellom disse er et spørsmål om rasjonalitet...