Sikkerhetskultur

Ulykker, kriser og katastrofer har satt preg på det moderne samfunn. Av enkelte ses slike hendelser på som produkter av det den tyske sosiologen og forskeren Ulrich Beck omtaler som «risikosamfunnet». I møte med slike hendelser er sikkerhet enda viktigere, og i de senere år har sikkerhetskultur vært satt på agendaen i mange virksomheter – både offentlige og private.

I dag har det blitt en viktig oppgave å kunne håndtere risiko; dette gjelder både risiko som kan oppstå som følge av våre aktiviteter, eller på bakgrunn av farer som truer i omgivelsene. Det finnes ulike teorier om sikkerhetsstyring. De mest kjente teoriene er High Reliability Organizations (HRO) og Normal Accident Theory (NAT). Disse teoriene har ulike innfallsvinkler når det gjelder sikkerhet i organisasjoner, samtidig som spenningsforholdet mellom disse er et spørsmål om rasjonalitet – troen på i hvilken grad det er mulig å styre risiko.

High Reliability Organization

«Høyt pålitelige organisasjoner» er organisasjoner som har en systemtilnærming til sikkerhet; det er systemet som skal forhindre at ulykker forekommer. Enhver feil tas alvorlig, og ingenting overlates til tilfeldighetene. Det fokuseres på at ansatte må få opplæring i sikkerhetskritisk adferd og hvordan de skal håndtere og handle i situasjoner som kan innebære risiko. Det rettes også oppmerksomhet på organisatorisk læring av tidligere hendelser, og det vektlegges ordninger og retningslinjer for rapportering av feil, avvik og nesten-hendelser. Typiske eksempler på en High Reliability Organization er virksomheter som har klart å unngå katastrofer til tross for at de driver med aktiviteter som er både kompliserte og som innebærer høy risiko, som eksempelvis oljeplattformer, flyplasser og tungindustri.

Normal Accident Theory

Denne teorien fremhever at man ikke kan ta forhåndsregler for alle typer scenarioer. At ulykker forekommer er derfor å anse som normalt; dette på bakgrunn av økt kompleksitet. Feil i systemer vil derfor kunne påvirke hendelser og organisasjoner på måter vi ikke kan forhindre, ei heller forutse. Og når systemer er tett koblet kan feilene bli katastrofale, før vi i det hele tatt får korrigert slik at vi kan gjenopprette kontroll.

Sikkerhetskultur

Det finnes ulike definisjoner av sikkerhetskultur. Nasjonal sikkerhetsmyndighet definerer sikkerhetskultur som «summen av de ansattes kunnskap, motivasjon, holdninger og atferd som kommer til uttrykk gjennom virksomhetens totale sikkerhetsatferd».

James Reason fremhever på sin side at sikkerhetskultur kan defineres som «produktet av individets og gruppens verdier og holdninger, av kompetanse og atferdsmønstre som viser forpliktelse og dyktighet i forhold til organisasjonens helse- og sikkerhetsprogrammer. Organisasjoner som har en positiv sikkerhetskultur er kjennetegnet ved en kommunikasjon bygget på gjensidig tillit, felles oppfatning om betydningen av sikkerhet, og med tiltro til at organisasjonens sikkerhetsmål fungerer effektivt».

Ifølge James Reason er sikkerhetskultur en informert kultur bestående av fire elementer:

1. Rapporterende kultur: En rapporterende kultur er bygget på rapporteringssystemer og rutiner. Ved rapportering kan en fange opp uregelmessigheter og fatte endringer. Det må oppfordres til å rapportere, samtidig som en må synliggjøre og bygge bevissthet om viktigheten av rapportering.
2. Rettferdig kultur: En rettferdig kultur innebærer at en kan rapportere trygt om uregelmessigheter. En må føle seg trygg på at rapportering ikke vil gi negative utslag, samtidig som de ansatte føler at rapportering blir tatt på alvor.
3. Fleksibel kultur: En fleksibel kultur innebærer at organisasjonen kan endre seg på en god måte i henhold til rutiner, krav, lovverk og forskrifter.
4. Lærende kultur: En lærende kultur innebærer at en evner å endre, korrigere og tilpasse seg nye rutiner, prosedyrer, standarder, lovverk og krav.

Hva er egentlig sikkerhetskultur?

Bygg din virksomhets sikkerhetskultur

Til tross for at det finnes ulike syn på i hvilken grad det er mulig å styre sikkerhet i organisasjoner, har vi tro på at risiko og sikkerhet kan styres ved hjelp av enkle steg.

Så hvordan kan vi ved enkle steg bygge sikkerhetskultur i vår organisasjon?

• Bevisstgjøring: Alle i virksomheten må være bevisst på risiko
• Erkjennelse av at selv de minste feil, kan gi katastrofale utslag
• Rapportering må belønnes og oppmuntres
• Ansvar: Sikkerhet er et felles ansvar fra topp til bunn
• Proaktivitet: Sikkerhet bygges ved en proaktiv og forberedt beredskap
• Oppmerksomhet: Rett oppmerksomhet og innhent informasjon om sikkerhetsbarrierer
• Grensebevissthet: Vær klar over egne sikkerhetsmarginer
• Læring: Ta tak i utfordringer, lag tiltak og iverksett endringer der det trengs
• Fleksibilitet: Ha en fleksibel struktur i organisasjonen, slik at utfordringer håndteres av de som er nærmest

Neste uke kan du lese om KRISEHÅNDTERING her på ESCs beredskapsblogg.