Hvor ofte har du ikke hørt at «h*n der sitter på sin høye hest»?
Vi sier det alltid i et litt sånn nedlatende tonefall. I alle fall har jeg gjort det.
Det kan være flere grunner til at han eller hun som sitter der oppe på «hesteryggen» ikke stiger fint ned til oss andre. For å ta tre av grunnene:
Du ser at to av årsakene er frykt for å bli gjennomskuet, den tredje er rett og slett uvitenhet....
Men hva kan vi gjøre da, for å hjelpe h*n ned fra hesten innimellom? Det går jo ikke bare ut over oss som kollegaer, men det går ut over driften generelt!
Det vi kan gjøre er rett og slett å vise personen at det er bedre for teamet/arbeidsplassen, og ikke minst resultatet, at h*n stiger ned innimellom. Selvfølgelig er det gull verdt å ha en person som har mulighet til å ha litt bedre utsikt! En som kan skue litt lenger frem enn resten av gjengen. En som skal lede oss, vise oss vei.
Men det som er skummelt er den dagen denne personen blir værende på hesteryggen. For det første vil h*n jo få noen sinnsyke gnagsår en viss plass (til pass for h*n, tenker kanskje du...).
For det andre bidrar det til at vi i alle fall ikke drar i samme retning. Vi vet jo ikke hvor vi skal! Og når vi ikke har en felles forståelse av hva som er målet, da er vi på vei til å tape... Jeg holdt på å si «tape veddeløpet», men nå er det nok metaforer i dette innlegget.
Hva med å få til en liten jobb-konkurranse der alle skriver ned én ting som kan bidra til at dere drar i samme retning? Det kan være den hjelpen h*n der oppe på hesten trenger for å stige ned innimellom.
Lykke til!
50% Complete
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.