Når du syns at du har et dårlig arbeidsmiljø

Apr 29, 2020
Tips ved dårlig arbeidsmiljø

 

Syns du at du har et dårlig arbeidsmiljø? Irriterer du deg over arbeidsoppgavene, over kollegaene – og over lederne dine? Helt ærlig.... Gjør du?

Du er ikke alene. Langt ifra! 

 

Men det er nå engang slik at den første vi kan begynne å endre, det er oss selv. Ikke han. Og ikke hun. Det er oss selv.

Oss selv som kollega.

Selvfølgelig er det slik at vi kan gjøre alt vårt beste, både kollegialt og arbeidsmessig, men likevel ikke nå fram. På tross av våre bestrebelser, kan arbeidsmiljøet være det vi kan beskrive som et menneskes bakende...

Men det er ikke det dette innlegget skal handle om. 

Det skal handle om hva jeg og du kan gjøre for å få et litt bedre arbeidsmiljø. Og som Erik Bertrand Larssen alltid sier: "Litt er mye".

 

To måter å bedre arbeidsmiljøet på

Så la oss se på to ulike måter du og jeg kan bidra til et litt bedre arbeidsmiljø. To enkle måter som ikke koster oss noe, som ikke sliter oss ut – og som heller ikke vil gjøre vondt verre.

Er du klar?

 
 
#1 Tankesettmetoden

Denne metoden går nesten ut på å gå tilbake til barndommen.

...Tilbake til tiden da vi kunne innbille oss at vi var den hardeste cowboyen i gata, den søteste prinsessen – eller den beste sangstjernen i hele kongeriket.

Bare at nå skal vi bruke fantasien vår på en litt annen måte. Vi skal se for oss at alt "preller av" oss, om du skjønner hva jeg mener. 

Uansett hvor irritert du er, uansett hvor lyst du har til å beklage deg til en annen kollega, eller om så bare gi "blikket" til en som forstår deg – så skal du gjøre alt annet.

For hver gang du blir irritert, forbannet eller har lyst til å slenge døren igjen etter deg og aldri komme tilbake – så skal du i stedet gjøre følgende:

 

Tenk på ÉN bra ting med arbeidsplassen, med den ufordragelige kollegaen din, eller med de gørr kjedelige arbeidsoppgavene dine.

Én bra ting.

Altså...

Test det ut.

I en uke. 

For hver gang du har lyst å tenke, si eller gjøre noe negativt knyttet til arbeidsmiljøet ditt, så snur du bordet.

Hver gang.

I stedet for finner du noe positivt

Jeg vet det kan være vanskelig. Tro meg, det kan være vanskelig! Men én positiv ting finner du. 

Igjen...

Finn fram fantasien fra du var et barn – så finner du den positive tingen.

 

#2 Den matematiske metoden

H + R = U

Der H står for hendelsene vi opplever i livet, R står for hvordan vi reagerer på disse hendelsene – og U står for utfallet.

Altså:

Hendelse + Reaksjon = Utfall

Alle utfall er et resultat av hvordan vi reagerer på de hendelsene vi står ovenfor – som for eksempel det dårlige arbeidsmiljøet vårt.

Hendelsen er der. Den kan vi ikke gjøre noe med. Den er fastsatt. Den er låst. Finito.

For å ta et eksempel:

Si at hendelsen i ditt og mitt tilfelle er en kollega vi mener er verdens aller største unnasluntrer. En sleipere ål enn den sleipeste ålen som noengang har ålet seg rundt.

Hva «klager» du og jeg på da? Reaksjonen vår?

Nei.

Vi klager eller irriterer oss over at vi får en dårlig arbeidsdag (på grunn av ålen). Altså; vi klager på utfallet. 

Tenk 2 + 2 = 4

 

Utfallet (fire-tallet) kan vi kun endre dersom vi endrer enten hendelsen eller reaksjonen vår knyttet til hendelsen. For å få et annet tall enn 4 som svar, må vi endre ett av to-tallene. Så enkelt, men likevel ofte så altfor vanskelig! Hendelsen klarer vi ikke å endre. Den sleipe ålen vil fremdeles være den sleipe ålen. Så det vi da må endre er reaksjonen vår på den sleipe ålen. 

Det er det vi kan endre! I alle fall her og nå. 

Så får vi jo bare be til høyere makter om at andre enn oss ser den sleipe ålen. Vi kan ikke fange den. Til det er den for sleip. Vi må endre reaksjonen vår. Da får i alle fall du og jeg en bedre dag på jobb! 

Og som jeg innledet med...

Vi kan begynne med oss selv.

 

 

PS: Jeg må få si at jeg selvsagt ikke mener at vi skal lukke øynene våre for urett som skjer på jobb. Ei heller for halvgalne arbeidsoppgaver som er langt over streken.

Arbeidsmiljøloven hjelper oss der.

Det jeg mener er at du og jeg kan gjøre litt.

Og igjen...

Litt er mye.