Hadde jeg bare...

brannvern øvelse Feb 05, 2018

Hadde jeg bare lagt fra meg mobilen i fem minutter for å ta en prat med 13-åringen vår om hva hun skulle gjøre dersom noe skjedde mens hun lagde mat til vi kom hjem fra jobb...

 

Hadde jeg bare tenkt at «Det kan skje hos oss også», så hadde vi kanskje ikke vært her på brannskadeavdelingen på sykehuset nå...

 

Hadde jeg bare snakket med henne om det vi lærte på brannøvelsen på jobb i forrige uke, så hadde vi ikke sittet her og sett smertene og redselen i øynene hennes mens de jobber med brannsårene på de søte armene....

 

Kjenner du fortvilelsen til mammaen eller pappaen til den vesle 13-åringen som nå ligger på sykehuset? Med store smerter, og med uker og måneder foran seg som vil bli helt annerledes enn hva både tenåringen og foreldrene noen gang kunne forestilt seg...

 

Nå er dette en fiktiv historie, men det kunne ha skjedd, det har skjedd, og det vil skje igjen – vi vet bare ikke når eller hos hvem av oss...

Og selvfølgelig kan det skje om vi er aldri så forberedt, det er jo ikke alt vi kan styre – det vet jeg, og det vet du.

 

Men la oss gå tilbake til denne historien som startet blogginnlegget denne uken. Det skulle være en historie om en pliktoppfyllende 13-åring som hadde lovt foreldrene at hun skulle lage middag til de kom hjem fra jobb. Hun elsket å lage mat, og følte seg voksen av å ha et slikt ansvar! I dag ville hun prøve seg på en ny rett som hun hadde sett en flink dame hadde laget på en matlagingskonkurranse på TV. Hun hadde sagt at foreldrene og storesøsteren bare kunne glede seg masse, og at de ikke måtte stoppe å kjøpe noe småsnacks på vei hjem fra jobb... For denne middagen kom til å bli «driiiiiitgod!!!!», og hun ville ikke at de ikke skulle komme skrubbsultne hjem til mat.

 

 

 

 

Med pastaen på kok, grønnsakene sirlig oppskåret ved stekeplatene, bordet fint dekket med duken hun vet at moren er så glad i, og med tørkerullpapir som servietter på tallerknene hun har satt frem – føler hun seg akkurat så fin og flink som hun kokkedamen som vant konkurransen på TV i forrige uke. Hun setter på stekepannen, og tar oppi en akkurat passe «dæsj» med flytende margarin – og snur seg for å ta mobilen som ringer.

 

Det er bestevenninnen som ringer, og 13-åringen klarer ikke å høre hva hun sier for hun bare hikster i andre enden av telefonen. Med bråket fra kjøkkenviften går hun inn i stuen for å høre hva som har skjedd med venninnen – og hvorfor hun ikke klarer å prate. Det viser seg at bestevenninnen er lei seg fordi de to klassevenninnene hun skulle gå hjem med fra skolen hadde stukket, uten å si fra til henne – igjen... Hun forstod at de ikke ville ha henne med, og hun følte seg så dum. De hadde sendt snap av seg selv sammen med hver sin is nede på kaien – og skrevet «to er bedre enn tre» på snap-bildet av seg selv.... Hun trengte trøst fra 13-åringen og bestevenninnen sin som går et skoletrinn over – og som kan alt om kjærester, venninner, teite foreldre og irriterende storesøsken.

 

Vår 13-åring prater, trøster og forteller venninnen at hun kan komme over for å smake på verdens beste middag – og plutselig kjenner hun at magen vrenger seg! Lydene fra kjøkkenet!!! Nei!!! Hun hiver mobilen i sofaen og springer ut på kjøkkenet – og der brenner det fra stekepannen???! Det første hun tenker på er å få vekk stekepannen, men det blir kaos. Kaos i hodet og kaos på ovnen.

 

Hun tar saftglasset, som har en liten «slurp» i bunnen, og hiver det på pannen. Og da, da blir bare alt som en film... Flammene står opp i viften, og det nye kjøkkenet som mamma er så glad i. I panikken prøver hun å hive over kjøkkenkluten og dra stekepannen av på nytt – og hun skjønner at hun må ut. Ikke merker hun smertene i armene, ikke merker hun at mobilen hun kan bruke for å ringe til brannvesenet ligger igjen i sofaen, ikke merker hun at det er røykvarslerene som lager lyden – eller storesøsteren som drar henne ut av transen.

 

 

 

 

Vi er noen uker fram i tid. Huset til 13-åringen står fremdeles på samme sted – men det ser ikke lenger ut som noe hjem. Med store vann- og brannskader, kommer det opp et nytt hus om tid og stunder. Enn så lenge bor familien i en leid leilighet, men bruker mye tid på sykehuset hos 13-åringen. Men det er ikke huset familien tenker på. Bilder og andre minner er reddet sånn noen lunde, ingen andre ble skadd, 13-åringen lever, vi er bare så redd for framtiden. For alle operasjonene som følge av skadene, skoletiden, venninnene, og merkene som vil vises for all framtid i T-skjorte og i bikini... 

 

 

Det er da mammaen og pappaen bebreider seg med «hadde jeg bare...». De ordene som vi foreldre bebreider oss med når noe går galt, når noe ikke ble som vi hadde trodd, når framtiden ikke blir som vi hadde planlagt, når livet er kaos – og vi ikke vet opp eller ned på oss selv og på livet.

 

 

Skal vi foreldre da lage oss en «hadde jeg bare-utfordring»?

 

Skal vi lage en utfordring om at vi nå hver mandag etter middagen, sammen med familien, snakker om noe som faktisk kan skje? For jo, det kan skje med oss også. Det kan skje HOS oss også...

 

Jeg mener ikke å skremme verken deg som forelder, eller barna. Barna er godt opplyst både fra barnehage, skole og også fra TV. Blant annet har Brannbamsen Bjørnis gjort sitt inntog både i hjertene og hendene til barn rundt omkring i Norges land. Bjørnis har sin egen nettside som er gull verdt å sjekke ut! Her får vi som foreldre knallgode tips, og de yngre barna lærer via spill, musikk og film. Kanskje du kan få noen tips til en «mandagsprat» på hjemmesiden til Bjørnis

 

For de litt eldre barna våre, de som er som 13-åringen i historien over, og de som er som min egen 17-åring: De fleste av oss har en eller annen grad av konkurranseinstinkt i oss... Da passer det fint som utfordring å ta ulike eksempler som dere prater dere gjennom:

 

  • Om det begynner å brenne hos oss i natt klokken to. Hva ville du gjort da? Om den vanlige veien du går ut var stengt av brannrøyk, hvor ville du da gå ut? 
    • Hadde alle hørt røykvarslerene?
    • Har du andre muligheter å komme deg ut?
    • Hadde du klart å åpne vinduet ditt om dét var en aktuell rømningsvei? Husk at stressnivået er høyt, og det kan være bekende mørkt... Er den utgangen du tenker du kunne gått ut dekket med snø, sykler osv. osv.?
  • Om det begynner å brenne hos oss klokken fem i morgen tidlig: Hvor skal vi møtes ute? Hvorfor er det viktig å ha en fast plass å møtes?
    • Det er viktig å ha en fast møteplass ute, uansett hvor rart det kan høres ut. Tenk om en i familien ikke tror den andre har kommet ut, og springer så inn igjen for å lete? Med adrenalin og frykt er det mye vi kan gjøre som kan få katastrofale utfall...
  • Om det tar fyr i en gryte på kjøkkenet vårt i kveld, hvordan kan jeg da slokke brannen? Hvorfor kan jeg ikke bruke vann til å slokke oljen/fettet med? Kan jeg bruke et lokk? Og har vi et brannteppe som kan brukes?
    • Se gjerne filmen fra «Ikke gjør dette hjemme» som viser hva vann i olje gjør...
    • Snakk om at vi kan kvele brannen om vi legger på et lokk, og slår av platetoppen. Snakk om at vi ikke tar av lokket med det samme for å se om det ble slokket, da kan brannen ta seg opp igjen...
  • Om det blir en brann i vaskemaskinen når dere 18-åringer er hjemme alene: Vet dere hvor slokkeapparatet er? Hva ville dere gjort?
    • Først av alt: vet 18-åringen HVOR vaskemaskinen er??? 
    • Fra spøk til alvor: Vet vi hvor slokkeapparatet er? Eller har vi en husbrannslange vi kan bruke?
    • Snakk om at vi ikke skal risikere skade på oss selv, og dersom vi ikke føler at det er rett å slukke, så skal vi lukke døren til vaskerommet, ringe brannvesenet og gå ut. Kanskje det er andre vi skal varsle? Er det andre hjemme? osv. osv... Her er det bare å bruke fantasien for det den er verdt!
  • Hører du røykvarsleren når du sitter på rommet ditt med øretelefoner og spiller på det der dataspillet ditt? 
    • Mange sitter med øretelefoner på i timesvis hver kveld, gjerne også selv om det ikke er andre hjemme. Hva skjer da om røykvarsleren uler? Vil vi høre den? Ta en brannøvelse da vel! La guttungen sitte på rommet og spille som vanlig, og sjekk om han hører lyden av røykvarsleren...
    • Har poden egen røykvarsler på rommet sitt? Det er mange små dupeditter på et barne- og ungdomsrom som kan være roten til en brann... Tenk alle maskiner, mobiler og ladere i alle fasonger. Seriekoblede røykvarslere strategisk plassert rundt om i huset deres vil kunne redde liv DEN DAGEN det skjer... Du skal ikke måtte tenke: «Hadde jeg bare.....»

 

 

 

 

Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.