Du har rett til å gjøre noe galt!

Damer (spesielt), er så raske med å unnskylde seg selv. Ofte unnskylder vi oss i tide og utide. Gjerne også når vi absolutt ikke har noe grunn til det i det hele tatt! Selvfølgelig skal vi unnskylde oss når vi har gjort noe galt, men vi kan bare innrømme det én gang for alle...

Ofte starter damer en samtale med de to ordene: «Unnskyld, men...»

Er du enig? Jeg tar meg selv i det gang på gang. Og jeg hører det rundt meg. Senest nå på flyplassen på vei til ferieturen jeg er på. Det var en dame på restauranten vi spiste på som skulle be om regningen. Hun startet samtalen med servitøren med å si: «Unnskyld, men...», og fortsatte med: «kan vi få regningen?»

Jeg begynte å tenke på hvor ofte jeg hører de to ordene rundt meg. Jeg tror faktisk ikke at jeg til dags dato har hørt en mann starte en samtale med de samme to ordene. Har du?

Tilbake til restauranten... Mens vi satt der og ventet på desserten vår, hørte jeg jammen meg de samme to ordene nok en gang!
Fra en kvinnelig servitør til en kollega. Hun fortsatte setningen med å si «...har du tatt imot bestilling fra det bordet der borte?»

Ser du?! De to ordene virker jo nesten som noe damer mååå si, før de kan fortsette ethvert spørsmål til en de ikke er så trygge på!

Det var da jeg kom på at jeg måtte skrive et blogginnlegg litt utenom det vanlige. Jeg fant ut at jeg bare var absolutt NØDT til å skrive et innlegg om hvordan vi damer snakker oss selv ned.

Bare en liten advarsel før jeg skriver videre...

Dette er ikke et rødstrømpeinnlegg (...og nei, jeg skriver ikke «rødstrømpeinnlegg» i negativ forstand. Vi er alle forskjellige. Noen er såkalte «rødstrømper», andre er ikke).

Derimot er dette et blogginnlegg til mine kvinnelige (og noen mannlige) medmennesker som har behov for å lese dette akkurat nå, akkurat i dag. Og deler du det med andre som har behov for å lese det, blir jeg bare glad. Jo flere som kan få senke skuldrene litt, jo bedre!

Okay, så la oss starte!

Først, tilbake til de to ordene «unnskyld» og «meg»...

Punkt 1: Du skal ikke unnskylde deg for å være til. Jeg vet at mange starter en setning med de to ordene av gammel vane (...eller uvane). Det må jeg innrømme at jeg har gjort! Det er liksom bare blitt slik!

• «Unnskyld, men tror du at jeg kunne fått et par ord?»
• «Unnskyld, men er det mulig at...?»
• «Unnskyld, men jeg blir litt sein»

Ja, du skjønner tegningen. Her kunne jeg ha fortsatt i det uendelige med «unnskyld, meg»-setninger, men vi må jo komme til poenget også. Dette innlegget var ment til å inspirere deg, til å vekke deg litt – ikke til å dysse deg i søvn!

Jeg vil vise deg et lite eksperiment!

Eksperimentet begynner med at du skal se for deg to personer som ber deg om å flytte handlevognen din litt. Under vises disse to personene sine spørsmål til deg der dere står i butikken:

1. «Hei! Kunne du ha flyttet handlevognen din litt? Jeg må nett forbi for å hente meg en melk»
2. «Unnskyld, men kan du flytte handlevognen din litt?»

De fleste damer... (ja, jeg vet.. Nå tar jeg nesten alle damer under en kam. Men til mitt forsvar: jeg skrev «de fleste damer». Jeg skrev ikke ALLE damer!. Så ta det for det det er! Det er for å statuere et eksempel, ikke for å lage en forskningsrapport! ...og der ba jeg nesten om unnskyldning for hvordan jeg ordla meg i min EGEN blogg! Ser du?!)

Tilbake til de to setningene. De som ble sagt av to ulike personer i butikken. Den ene sa: 

«Hei! Kunne du ha flyttet handlevognen din litt? Jeg må nett snike meg forbi for å hente meg en melk», mens den andre sa følgende setning til deg: «Unnskyld, men kan du nett flytte handlevognen din litt?»

Helt ærlig. Hånden på hjertet og så videre... De fleste damer ville sagt setning nummer to for å få noen til å flytte handlevognen sin. Setningen som starter med de to ordene vi har snakket om.

Gjør det deg til noen bedre person? Nei. Gjør det deg til noe dårligere person? Nei. Du snakker egentlig bare ned deg selv ubevisst. Du gjør det! Tro det eller ei! Det er slik hjernen vår fungerer! 

La det igjen være klinkende klart (som Gro Harlem Brundtland ville sagt): Selvfølgelig skal du be om unnskylding om du gjør noe galt. Det skal vi alle! Selv om det kan være grusomt vanskelig innimellom. Men det er ikke galt å ikke unnskylde seg i tide og utide!

Det blir det samme som å snakke seg ned... Dette er noe av det kundene mine i USA og jeg jobber mye med, for å bygge opp igjen selvtilliten deres. Det er så fort å bruke de to ordene vi har snakket om (unnskyld, men..), men det er like fort å snakke seg selv ned med de to mest kraftfulle ordene vi har.. Nemlig ordene JEG ER.

Hvor ofte sier du ikke slike ting til deg selv (og til andre om deg selv):

• Jeg er så lite...(fyll inn det som passer)
• Jeg er så sliten
• Jeg er så trett
• Jeg er så vimsete
• Jeg er alltid for sein
• Jeg er alltid så dårlig på... (fyll inn det som passer)
• Jeg er rett og slett blitt feitere enn den berømte julegrisen
• Jeg er så så j*#4ig skuffet

Tenk om du hver eneste dag hadde sagt noe positivt om deg selv etter de to ordene «JEG ER»....

Det gjør underverker, selv om det virker ganske kunstig og tåpelig når du leser det nå. Tro meg. 

Hva om du istedet for si «Jeg er så sliten» når vekkerklokka di ringer om morgenen, velger å si «Jeg er glad vekkerklokka virket», og deretter strekke deg som bare en katt klarer? (...ja, jeg er morgentrøtt selv, men det funker!)

Eller hva om du sier «Jeg er klar for å gjøre noen grep med vekten min» når du ser deg i speilet, istedet for å si «Jeg er rett og slett blitt feitere enn den berømte julegrisen». Funker det også. 

..Og la oss ta en til. Hva om du bytter ut «Jeg er så j*#4ig skuffet» med «Jeg er glad jeg lærte den leksen... (fyll inn hva så enn den leksen var)»

Det er vanskelig, spesielt med en gang. Men prøv! Det skader ikke! I tre hele dager fra du leser dette blogginnlegget: 

Hver eneste gang du tar deg selv i å si noe negativt om deg selv eller om en situasjon, så bytt det ut med noe positivt! Selvfølgelig mener jeg ikke at du skal gjøre det kunstig – og si noe positivt når du har det vondt eller når noe vondt har skjedd. Jeg snakker derimot om hverdagen... 

Når du nå gjør dette eksperimentet... I tre dager. Fra nå. Så vil du merke forskjell. Om du mener du gjør noe galt med å vri negative, sure, fordummende og nedverdigende tanker om deg selv og omgivelsene – så gjør det likevel. Du har rett til det. For husk: Det er kun et lite eksperiment! 

Det koster deg ikke penger. Heller ikke tid (for du bytter bare ut negativiten og det sure oppgulpet med noe positivt). Derimot kan det gjøre deg litt gladere, litt mer fornøyd og litt sterkere. Det er vel verdt noen få dager med testing, vel?!

Lykke til!

Gi meg gjerne en tilbakemelding på om eksperimentet funket på deg! I så fall kan du bare sende meg en privat melding på Facebookensiden til Einang Safety! Alltid kjekt å få tilbakemelding, uansett om du syns det var de tre mest bortkastede dagene i livet ditt, eller om du går rundt og nynner fordi du faktisk har det bedre med deg selv!