Ny video – til inspirasjon!

Bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser

risiko Sep 11, 2017

Arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften, samt en rekke andre lover og standarder, stiller krav til at virksomheter skal gjennomføre et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Risikoanalyser og risiko- og sårbarhetsanalyser er nyttige verktøy i arbeidet med å kartlegge risiko. De bør derfor anses som en del av den helhetlige risikostyringen i virksomheten. Risikostyring kan beskrives som «alle tiltak og aktiviteter som gjøres for å styre risiko» (Aven, 2007). Men før vi skal gjennomføre en risikoanalyse, må vi ha en forståelse av hva risiko er.

 

 

Risiko

Det finnes ulike definisjoner av risiko, og ulike fagområder tilnærmer seg begrepet på ulike måter. Aven (2006, s. 8) definerer risiko som «den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø og økonomiske verdier». Risiko er dermed knyttet til fare og tap av verdier som betyr mest for vår virksomhet.

 

Den tradisjonelle, tekniske og naturvitenskapelige tilnærmingen definerer risiko som «uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse» (Rausand & Utne, 2009; NS 5814). Denne tilnærmingen innebærer at vi anser risiko for å være en objektiv og statisk størrelse, der en på bakgrunn av ulike målinger kan utarbeide sannsynlighetsestimater. Om vi benytter statistikk over antall branner i Norge de siste par år, kan vi med en viss sikkerhet vurdere sannsynligheten for antall branner neste år. For de som arbeider i brann- og redningsvesen rundt om i landet kan dette gi verdifulle erfaringsdata. Likevel bør det understrekes at erfaringsdata ikke nødvendigvis er gjeldende for fremtidige hendelser. Dette fordi risiko er dynamisk heller enn statisk, og fordi risiko endres i takt med vår kunnskap (Aven, 2014). Det er med andre ord knyttet en del usikkerhet til hvilken risiko som faktisk foreligger. Det kan være usikkerhet både om kunnskapsgrunnlaget vårt er dekkende og om risikoen vil kunne inntreffe i fremtiden.

 

Risiko kan være både positivt og negativt. Det er for eksempel mange næringer som livnærer seg av at det fins risiko der ute, eksempelvis vekterbransjen. Risiko kan dermed bety både trusler og muligheter. Risikostyringens hensikt er å skape en riktig balanse mellom å skape verdier og å unngå ulykker og tap (Aven, 2009).

 

 

Sårbarhet

Sårbarhet kan beskrives som et uttrykk for de problemer en virksomhet vil få med å fungere når den utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer virksomheten får med å gjenoppta driften etter at hendelsen har inntruffet. Sårbarhet kan måles både kvalitativt og kvantitativt, eksempelvis ved at en kan måle egenskapene vet et system. Et eksempel kan være hvor mye vann et byggverk klarer å drenere vekk ved flom før det trenger inn vann.

 

 

Risikokartlegging

For å redusere risiko, er det nødvendig å gjennomføre risikokartlegging. Figuren nedenfor viser illustrasjon av et risikobilde. Til venstre er det identifisert årsaker til at den uønskede hendelsen kan inntreffe, og på høyre side er det identifisert konsekvenser av den uønskede hendelsen. Mellom årsakene og den uønskede hendelsen – er det identifisert tiltak som kan forhindre eller redusere sannsynligheten for at den uønskede hendelsen skal inntreffe (barrierer) – mens det på høyre side i figuren er identifisert konsekvensreduserende tiltak.

 

 

 

Modell for risikobilde

 

 

Vi kan ikke fjerne risikoen helt, så vi må nøye oss med å redusere den. Beredskapsplaner lages for å håndtere restrisiko, altså de risikoene vi ikke kan redusere.  

 

 

Risikoanalyseprosessen

Når en risikoanalyse gjennomføres, er dette en prosess der vi må tenke oss til hva som kan inntreffe i fremtiden – og samtidig hva vi skal gjøre dersom en uønsket hendelse inntreffer. Mange vil fastsette akseptkriterier for risiko før en slik risikoanalyse gjennomføres. Akseptkriterier kan finnes fastsatt i lover, forskrifter og standarder – eller være basert på tidligere erfaringer og interne praksiser. Et eksempel kan være at det finnes oppgitte grenseverdier for hvor lenge branndører skal holde brannen ute. Et annet akseptkriterium som er mye anvendt er «ALARP» – som tilsier at vi skal etterstrebe å redusere risikoen til å bli så lav som praktisk mulig (ALARP = as low as reasonable possible). Likevel er det fullt mulig å gjennomføre en risikoanalyse uten å fastsette akseptkriterier.

 

Det finnes ulike maler for hvordan vi skal gjennomføre en risikoanalyse (Se Rausand & Utne, 2009). En enkel, men likevel beskrivende, analyse kan gjerne bygges opp på denne måten:

 

1. Hvilke uønskede hendelser kan inntreffe?

Om vi tenker på en barnehage, vil vi kunne identifisere ulike uønskede hendelser, som eksempelvis savnet barn på tur, brann, fallulykke og matforgiftning.

 

2. Hvilke konsekvenser kan dette medføre?

For å fortsette tankerekken om uønskede hendelser i en barnehage: Konsekvensene vil da kunne være at et barn ikke kommer til rette, potensielle brannskadde barn og ansatte, skader som følge av fall og alvorlig sykdom pga. matforgiftning.

 

3. Hva kan vi gjøre for å forhindre at dette skjer?

For å forhindre at uønskede hendelser blir en realitet, må vi i første omgang gjerne iverksette HMS-rutiner. Dette kan knytte seg til enkle rutiner som kan bidra til å forhindre utvikling av risiko, f.eks. at vi ikke bruker levende lys i barnehagen.

 

 

Hvordan kan vi jobbe systematisk for å overvåke fremtidig risiko?

Et systematisk HMS-arbeid med rutiner og overvåking av risiko kan kreve både tid og penger. I tillegg kan dette også være en vanskelig og krevende oppgave. Likevel kan bruken av de tre ovennevnte spørsmålene bidra til at en jobber risikobasert, ved at en stadig tenker over spørsmålene «Hva kan skje? Hva gjør vi med det?». En slik enkel, dagligbasert risikovurdering kan bidra til å forhindre utvikling av risiko. Det viktigste er ikke å gjennomføre vurderingen, men å være seg bevisst de hendelser som kan ramme vår virksomhet og skade verdier som er viktige for oss. Små grep kan gi stor gevinst!

 

 

Virker arbeidet med å kartlegge risiko uoverkommelig? Pust ut...

Som sagt: Små grep kan gi stor gevinst! Bruk gjerne de tre enkle spørsmålene over som en del av en brannvernopplæring for de ansatte, eller rett og slett som tema på et personalmøte! Når alle ansatte får være med å «leke seg» med hvilken risiko virksomheten står overfor, vil dette gi flere bonuser: De ansatte får tenkt gjennom risikoene de kan stå overfor og hva de skal gjøre om det likevel skjer – og de får større eierskap til virksomhetens HMS-arbeid. Lykke til!

 

 

I neste ukes blogginnlegg skal vi ta for oss bruken av beredskapsanalyser – som et verktøy for å dimensjonere beredskap.

 

 

Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.